For å konkretisere dette medansvaret har Europaparlamentet utarbeidet det nye direktivet om «tilstrekkelig aktsomhet». Bedrifter må som minimum begrense eller stoppe negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø så mye som mulig. Når det gjelder menneskerettigheter, handler det blant annet om slaveri, barnearbeid og arbeidsutnyttelse. Hva miljøet angår, dreier det seg blant annet om forurensning, tapt biologisk mangfold og bevaring av naturarv.
De nye reglene vil gjelde for selskaper og morselskaper innenfor og utenfor EU som har mer enn tusen ansatte og en global omsetning på over 450 millioner euro. Selskapene må utvikle mer aktsom politikk og foreta hensiktsmessige investeringer.
I tillegg må selskapene utarbeide en overgangsplan for å tilpasse sin forretningsmodell til Parisavtalen, som fastslår at jorden ikke skal varmes opp med mer enn to grader. Det legges til grunn omtrent 1,5 graders oppvarming.
Selskaper som bryter reglene kan møte sanksjoner, som offentlig eksponering («naming and shaming») og bøter på inntil fem prosent av den globale omsetningen. Europakommisjonen vil opprette et EU-nettverk av tilsynsmyndigheter for blant annet å støtte samarbeid.
Den nederlandske europaparlamentarikeren Lara Wolters (PvdA) var medutarbeider av forslaget. Den nye loven er et hardt tilkjempet kompromiss og resultatet av mangeårige, vanskelige forhandlinger, ifølge Wolters. Hun er stolt over de vedtatte retningslinjene, som hun mener «markerer en milepæl for ansvarlig næringsliv og er et betydelig steg i riktig retning for å få slutt på utnyttelse av mennesker og planeten av useriøse selskaper».