Det europeiske parlamentet advarte denne uken om en økning i hybride angrep og omtaler Russland, direkte eller via mellomledd som Hviterussland, som den alvorligste hybride trusselen. Også Kina, Iran og Nord-Korea nevnes som land som gjennomfører kampanjer som undergraver europeiske demokratier og sikkerhetsinteresser.
EU må ifølge parlamentet kunne gripe inn tidligere og bli bedre til å oppdage trusler. EU-landene bør utveksle mer etterretning og følge strategiske sårbarheter sammen. Parlamentet ønsker også mer samarbeid mellom EU og NATO for å styrke europeisk beredskap, robusthet og avskrekking.
Inndragning
Samtidig står de inndratte russiske statlige eiendelene atter en gang tydelig på den europeiske agendaen. Flere land og Europaparlamentarikere vil undersøke hvordan disse midlene kan brukes til Ukraina. Globalt er omtrent 260 milliarder euro i russiske statlige midler fryst, hvorav cirka 210 milliarder euro er i EU-land.
Promotion
Oppfordring
Diskusjonen fikk ny fart etter at 122 europaparlamentarikere oppfordret Europakommisjonen og EU-landene til å se på mulighetene på nytt. Nederland, Polen, Sverige og Spania hadde tidligere bedt om en løsning. Et tidligere forsøk på å bruke nesten 200 milliarder euro av russiske reserver strandet ved årsskiftet.
Bruken av disse midlene er fortsatt juridisk komplisert. Belgia motsatte seg tidligere av frykt for russiske erstatningskrav og krevde garantier fra andre EU-land. Det reises også juridiske spørsmål rundt statlig immunitet. I tillegg arbeides det med forslag om å bruke russiske midler til erstatning til Ukraina.
Ukraina
Europa forsøker samtidig å utvide sin militære støtte til Ukraina. Europeisk finansiering kan brukes til luft- og rakettforsvar, inkludert Patriot-utstyr. I tillegg jobbes det gjennom EU-Ukraina Drone Alliance for tettere samarbeid mellom europeiske og ukrainske selskaper om utvikling og produksjon av droner.
Hundrevis av milliarder
Den europeiske forsvarsindustrien må også få mulighet til å produsere raskere. Europaparlamentet har godkjent regler som skal fremskynde tillatelser til forsvarsprosjekter, offentlige anskaffelser og overføringer av forsvarsmateriell mellom EU-land. Dette skal gjøre investeringer lettere å sette i gang og produksjonskapasitet raskere å utvide.
De nye reglene skal de neste fire årene støtte inntil 800 milliarder euro i forsvarsinvesteringer. Det europeiske forsvarsfondet justeres også for å gjøre samarbeid og finansiering enklere. Kostnader til visse tester i Ukraina kan kvalifisere for europeisk finansiering, noe som også styrker samarbeidet med ukrainske forsvarsbedrifter.