I Europaparlamentet diskuteres det i dag (tirsdag) for første gang en fornyelse av den felles landbrukspolitikken med bakgrunn i den nye EU-økonomiske situasjonen.
Det diskuteres også om hvordan man skal få på fote igjen den agro-matvaresektoren, og parlamentsmedlemmer vil nok en gang argumentere for koronastøtte til fjærfeindustrien. Debatten kommer etter den nylige presentasjonen av EUs gjenoppbyggingspakke og flerårig finansramme (MFF) 2021–2027.
Medlemmene i Europaparlamentet vil også stille budsjettskommissær Hahn spørsmål om hvordan Kommisjonen planlegger å finansiere gjenoppbyggingen av de mest rammede agro-matvaresektorene etter pandemien. Parlamentarikerne har gjentatte ganger understreket at bare en tilstrekkelig finansiert EU-landbrukspolitikk kan sikre matsikkerhet og gjøre landbruket i EU mer bærekraftig.
På grunn av den nye flerårige budsjettrammen 2021-2027 og koronamegafondet, samt ny klima- og Green Deal-politikk, står praktisk talt alle tidligere budsjettenigheter i EU på spill. Forhandlingsposisjonen til landbrukskomiteen er knyttet til dagens inntekter og utgifter, men disse er siden forrige onsdag utdatert, og dessuten vil landbrukssektoren snart også kunne søke midler fra det (nye) koronagjenoppbyggingsfondet.
Det er riktignok avtalt i Brussel at dagens Felles landbrukspolitikk (GLB) kan videreføres teknisk i ett eller to år til for å gi rom for forhandlinger om en ny GLB, men mange landbruksorganisasjoner og europaparlamentarikere vet fortsatt ikke nøyaktig hva de kan forvente.
AGRI-komiteen har inntatt standpunktet at de ønsker å utforme den nye GLB-politikken sammen med miljø- og klimagruppen i ENVI-komiteen. Men det er fremdeles ikke avklart i denne miljøkomiteen, eller blant visepresident Frans Timmermans eller fagministrene, om de ønsker det samme…
Den europeiske paraplyorganisasjonen for bondeorganisasjoner, COPA-COGECA, hadde bedt om at landbruk inkluderes som en prioritert sektor i koronagjenoppbyggingsplanen. Dette har nå skjedd: titalls milliarder ekstra er bevilget. Teoretisk kan også en del av dagens landbrukssubsidier erstattes av midler fra koronagjenoppbyggingsfondet eller det (fremtidige) budsjettet for Timmermans sin Green Deal.
Det vil budsjettskommissær Hahn kanskje ønske, men de fleste europaparlamentarikere ønsker ikke å gi slipp på «det gamle systemet» før de vet hva som skal komme i stedet. De fleste medlemmer i landbrukskomiteen avviser nedskjæringer i landbruksbudsjettene, og ser ofte nye krav fra Green Deal, matsikkerhet, biologisk mangfold og klimapolitikk som plagsomme begrensninger for land- og hagebruket.
På grunn av koronakrisen og flere ukers nedstengning av restauranter, hoteller og catering over hele EU, er krisen særdeles stor særlig i fjærfe- og kjøttindustrien. Nedstengningstiltakene har stoppet all konsum av kjøtt og meieriprodukter utenfor hjemmet. Dette utgjør 20 til 40 % av produksjonen, avhengig av EU-land. Og for noen fjærfeprodukter nesten 100 %, spesielt for mindre arter som and, due og vaktel.
Dette har i flere EU-land ført til en desperat situasjon med overskudd. COPA–COGECA har beregnet at en milliard fjærfe har gått tapt siden krisens begynnelse, inkludert ender og vaktler. På kort sikt, og for å forhindre fullstendig sammenbrudd i sektoren og samtidig sikre matsikkerheten, ber europeiske fjærfeprodusenter EU om støtte for å beholde gårdene, investeringene og arbeidsplassene sine.
"Vi har ikke råd til å vente i flere år på denne hjelpen via komplekse og forvirrende byråkratiske kanaler; vi trenger den nå. Situasjonen på bakken krever umiddelbar handling. Samtidig, i det spesifikke tilfellet fjærfe, ville støtte til privat lagring være svært nyttig så lenge hotell- og restaurantbransjen er stengt," forsikrer COPA–COGECA.