De europeiske landbruksorganisasjonene Copa og Cogeca mener at miljøkomiteen i Europaparlamentet ikke tar tilstrekkelig hensyn til europeisk landbruk og matproduksjon.
Forrige uke besluttet ENVI-komiteen i Brussel at innen ti år skal reduksjonen av luft- og jordforurensning i EUs klimapolitikk være langt sterkere: ikke rundt 50 til 55 prosent, men 60 prosent. Det forventes at EU-kommissær Frans Timmermans formelt vil kunngjøre dette denne uken.
Etter avstemningen forrige uke i miljøkomiteen om miljøklimaloven understreker Copa og Cogeca i en felles uttalelse viktigheten av å redusere klimagassutslipp på en måte som ikke truer matproduksjonen.
Landbruks- og skogeiereorganisasjonene mener at selv om ENVI-komiteen har gjort noen forbedringer, tar klimapolitikken fortsatt ikke tilstrekkelig hensyn til landbrukets rolle og konsekvensene dette kan ha for europeiske landdistrikter.
I tillegg peker Copa-Cogeca på uenighetene mellom de politiske fraksjonene i miljøkomiteen, som sannsynligvis også gjelder i hele Europaparlamentet. De siste månedene har det blitt tydelig i den europeiske politiske arenaen at de fleste beslutninger om Green Deal, klimapolitikk, biologisk mangfold og matsikkerhet nå blir forberedt av miljøkomiteen, og at AGRI-landbrukskomiteen ikke lenger har ledende rolle.
Det strategiske viktigheten av matproduksjon og matsikkerhet må ifølge landbruksorganisasjonene belyses mer spesifikt, særlig hvis klimatilpasning og reduksjon av klimagasser kan komme til å utgjøre en trussel. De europeiske agrokooperativene ønsker at deres nøkkelrolle blir bedre anerkjent.
Her understreket Pekka Pesonen, generalsekretær i Copa og Cogeca: «Siden 1990 har landbrukssektoren oppnådd en av de viktigste reduksjonene i netto utslipp av klimagasser med en nedgang på 20 prosent. Innsatsen til det europeiske landbrukssamfunnet for å tilpasse seg stadig skiftende klimaforhold samtidig som matsikkerhet og økosystemtjenester sikres, krever bærekraftig finansiering parallelt med kontinuerlig innovasjon av produksjonsmetoder.»
Med denne siste henvisningen viste han til den fortsatt eksisterende kritikken mot størrelsen på EUs felles jordbruksbudsjett (GLB) for de kommende årene. Neste uke skal det i Brussel bli klart om Europaparlamentet godtar langtidsbudsjettet slik det ble fastsatt under EU-toppmøtet i juli mellom regjeringene og Europakommisjonen. Europaparlamentet mener det er kuttet for mye i dette budsjettet og ønsker 110 milliarder euro ekstra til fremtidsrettet innovasjon.
I tillegg er Europaparlamentet slet ikke fornøyd med at statsoverhodene fortsatt ikke har fastsatt at EU skal få lov til å pålegge egne skatter for å hente inn nye inntekter. For å kunne tilbakebetale hundrevis av milliarder fra det økonomiske koronagjenopprettingsfondet må det i alle fall komme inn ekstra penger.
Europaparlamentet ønsker at EU fremover skal kunne arbeide med sine egne inntektskilder og ikke lenger være helt avhengig av medlemslandenes «økonomiske vilje».