Med stort flertall oppfordrer Europaparlamentet til et forbud mot utenlandsk forstyrrelse og innblanding i valgkampanjer. Dette kan ikke bare motvirke russisk eller kinesisk propaganda i EU-landene, men også bakvaskelseskampanjer og falske nyheter på Facebook og Twitter.
I politikken har det i flere år vært mye debatt om mulige tiltak mot medieartikler, annonser og skjult påvirkning. Motstandere omtaler dette som innføring av sensur. Tilhengere påpeker at Facebook i flere år ikke gjorde noe mot åpenbare hatkampanjer. Eksistensen av russiske troljeger har også vært kjent i mange år.
Med de nylig vedtatte anbefalingene må russisk propaganda stoppes, argumenterer også de nederlandske PvdA-europarlamentarikerne Thijs Reuten og Paul Tang. Parlamentet legger frem titalls forslag i rapporten for å få slutt på Kinas og Russlands innblanding i valgprosesser. Det foreslås også å styrke rollen til uavhengig journalistikk.
Nå er det opp til Europakommisjonen å komme med konkrete lovforslag. Men Russlands krig mot Ukraina viser igjen tydelig at det forsøkes å påvirke den offentlige opinionen.
Russiske TV-kanaler fjernes nå her og der fra kabelnettene i EU-land, og uavhengige mediekontorer stenges i Moskva.
"Putin vet at enhet er vårt sterkeste våpen. Derfor prøver han å undergrave denne enheten på alle mulige måter ved å så kaos, splittelse og usikkerhet. Nå som EU støtter Ukraina ubetinget, har desinformasjon blitt et av Putins viktigste krigsmålmidler. Vi må gjøre alt vi kan for å ta våpnene fra ham," sier Reuten.
Dette krever konkrete handlinger, sier Paul Tang: "Først etter at Europakommisjonen forbød Russia Today og Sputnik, tok de digitale plattformene affære. Inntil da ble russisk propaganda delt ufiltrert på sosiale medier. Jeg oppfordrer Facebook, Google, YouTube, Twitter og TikTok til å gjøre besøkende og lesere oppmerksomme på mulig desinformasjon, og henvise brukerne til objektive kilder."
De siste årene har det blitt kjent mye om de russiske trollfabrikkene. Den mest beryktede ligger i et kontorbygg i St. Petersburg, hvor hundrevis av ansatte i årevis daglig forsøkte å påvirke nettdebatten.
De blir også beskyldt for å ha bånd til russiske etterretningstjenester, eller å være finansiert av forretningsmenn som Jevgenij Prigozin, en nær alliert av Russlands president Vladimir Putin.
Det er også fastslått at disse russiske arbeidstakerne var aktive på sosiale medier i utlandet. I forkant av det amerikanske presidentvalget i 2016 opprettet de ulike kontoer på Facebook, og klarte til og med å organisere fysiske demonstrasjoner i USA. Facebook innrømmet for flere år siden at de hadde oppdaget hundrevis av 'russiske' profiler og tusenvis av annonser.