Videre kan det allerede ved en første foreløpig fordeling av seter fastslås at maktbalansen i Europaparlamentet i det store og hele forblir uendret: de tre regjerende politiske gruppene (kristendemokrater, sosialdemokrater og liberalere) beholder sitt flertall.
EPP-kristendemokratene øker antall seter, delvis fordi parlamentet utvides fra 705 til 720 seter. S&D-sosialdemokratene holder seg omtrent på nåværende nivå, men den liberale Renew-koalisjonspartneren lider tap. Også De Grønne lider betydelige tap. Med den foreløpige resultatet kan de tre regjerende fraksjonene fortsette sin koalisjon, og gjenutnevnelsen av kommisjonspresident Ursula von der Leyen er fortsatt mulig.
De kommende månedene må det bli klart om regjeringslederne i de 27 EU-landene (i jakten på nye EU-kommissærer) lar dette valgresultatet få gjennomslag, eller om de holder fast ved ‘midten’. Også fraksjonslederne i Europaparlamentet må ta slike avgjørelser: skal den forbli en trepartikoalisjon, eller vil de søke politisk støtte til høyre eller venstre?
Den eneste usikre faktoren er egentlig fortsatt hvordan de konservative, høyreorienterte, ekstremhøyre- og nasjonalistiske gruppene vil organisere seg. Sammen har de vunnet flere titalls seter. Men hittil sitter de delt i tre fraksjoner: ECR-konservative, ID-ekstremhøyre og NI-nasjonalister. Under disse finnes noen «store gutter» som tyske AfD, franske RN og spanske VOX.
For fem år siden var det snakk om at disse partiene sammen i en fraksjon skulle danne en innflytelsesrik gruppe, men dette har (så langt) vært hindret av egoer og nasjonale strategier hos politiske ledere som ungarske Viktor Orban, italienske Giorgia Meloni, franske Marine Le Pen, nederlandske PVV-er Geert Wilders og de kontroversielle, men store tyske AfD-lederne.
Også for noen titalls 'individuelle' ennå ikke innplasserte seter er det ennå ikke kjent hvilke fraksjoner de vil slutte seg til. Dette gjelder ofte enkeltseter fra små nasjonale partier. Noen av dem kan ende opp hos liberalerne eller De Grønne.