Ved dette valget får velgerne sjansen til å påvirke EU-retningen de neste fem årene. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina har ført til at mange regjeringer i hele EU har satt sikkerhet og forsvar høyere opp på prioriteringslisten.
I 2021 var rekordavlinger av nedbør og ødeleggende flommer i Vest-Europa en smertefull påminnelse om de menneskelige og materielle kostnadene ved passivitet. I Sør-Tyskland ser vi for øyeblikket en lignende tragisk hendelse, om enn i mindre grad. Vitenskapen knytter disse ekstreme værforholdene til klimaendringer.
Europa er det raskest oppvarmende kontinentet i verden. I fjor var det varmeste året i Europa siden målingene startet, og denne trenden fortsetter i år. I mars i år ble klima-rekorder for tiende gang på rad slått både når det gjelder lufttemperatur og havoverflatetemperatur.
De siste fem årene har EU-landene, som en del av den europeiske Green Deal, vedtatt og implementert et ambisiøst pakke tiltak for å bekjempe de viktigste årsakene til klimaendringer og miljøskader. Europa har lykkes med å overgå til fornybar vind- og solenergi, noe som gjør oss mindre avhengige av russisk gass og olje.
Pakken med tiltak omfatter blant annet drastiske kutt i utslipp av drivhusgasser, reduksjon av vårt avfall og forbedring av vår tilpasningsevne til de raskt fremadskridende klimaendringene. Landbruket må ifølge mange forskere fokusere på å redusere utslipp av drivhusgasser og redusere bruken av plantevernmidler.
Den største utfordringen nå er imidlertid å bygge opp politisk vilje og press i alle medlemsland for å gjennomføre disse tiltakene. Det blir ikke lett. Mange av tiltakene vil påvirke oss som forbrukere, huseiere, men også bedrifter.
Dette er allerede for mye for folk som er kritiske til det grønne skiftet. I mange land har det nylig kommet motreaksjoner i form av protester hvor bønder har protestert mot økologisk regulering. Vitenskapen har allerede vist at det vil bli mye dyrere å utsette Green Deal enn å handle nå...