Forhandlere fra Europaparlamentet og EU-landene har blitt enige om et nytt europeisk direktiv for minstelønn. Direktivet pålegger ikke bedrifter økonomiske forpliktelser. Det innføres imidlertid strengere prosedyrer for EU-landene for å knytte minstelønnen til deres gjennomsnitt og til den totale lønnssummen.
Europeiske medlemsland må vurdere om minstelønnen deres er tilstrekkelig, for eksempel i forhold til internasjonal norm på minimum 50 % av gjennomsnittlig bruttolønn og 60 % av såkalt median bruttolønn. Mer enn tjue europeiske land, inkludert Nederland, oppfyller ikke denne normen. "Et klart signal fra Europa om at Nederland må øke minimumtimelønnen til 14 euro," understreket den nederlandske hovedforhandleren Agnes Jongerius.
På anmodning fra Sverige og Danmark ble det i siste øyeblikk lagt til en kompromisstekst om at det dreier seg om minimumsavtaler som landene kan ligge over. Begge land ønsket ikke å risikere å måtte senke sine kollektive sosiale standarder.
I tillegg forankres fagforeningsrettigheter: EU-land må handle – også forebyggende – dersom ansatte og fagforeningsledere utsettes for press eller trusler fra en arbeidsgiver. Agnes Jongerius: "Sammen står man sterkere. Og en tariffavtale med gode arbeidsvilkår er den beste måten å bekjempe fattigdom blant arbeidende på. Dette er virkelig et trendbrudd sammenlignet med Europa like etter bankkrisen, vi presser lønningene oppover fra nå av!"
EU-kommissær Nicolas Schmidt (Sosiale saker) ga uttrykk for tilfredshet med det foreløpige politiske kompromisset som nå er oppnådd mellom SSoS-ministerne og EP-forhandlerne. Det nye direktivet pålegger ikke forpliktelser, men etablerer en ramme for nasjonale forhandlinger og prosedyrer der europeiske nedre grenser er fastsatt. Europaparlamentet stemmer over avtalen i juli, og EU-landene må fortsatt gi endelig godkjenning 16. juni.
I henhold til det nye direktivet må minst 80 prosent av arbeidstakerne i et EU-land omfattes av kollektive lønnsforhandlinger (tariffavtaler). Hvis dette ikke er tilfelle, må et EU-land sende en rapport til Brussel. Dette vil trolig føre til at det også må inngås landsomfattende kollektive lønnsavtaler for pakkebærere, aspargesplukkere, løkplukkere og sesongarbeidere i jordbruket.
Det forventes at lønnen til om lag 25 millioner arbeidstakere vil øke som følge av denne lovgivningen. Minstelønnen vil ikke være lik overalt, men landene forpliktes til å stimulere kollektive forhandlinger. Det anbefales at landene baserer seg på et basisutvalg av varer og tjenester.
Også den nederlandske GroenLinks-europarlamentarikeren Kim van Sparrentak er fornøyd med dette viktige steget: "Altfor lenge har Den europeiske union oversett arbeidstakere med lavest lønn. Denne loven viser at et mer sosialt Europa er mulig hvis den politiske viljen finnes. Nå som mange sliter med å få endene til å møtes, er det viktig å omsette denne avtalen til høyere lønn så fort som mulig."
I avtalen ble også Van Sparrentaks forslag tatt med om å ta hensyn til å tette lønnsgapet mellom menn og kvinner ved fastsetting av minstelønn: "Det er særlig kvinner som arbeider i lavtlønte jobber. Ved å fokusere på dette, kan vi raskere ta tak i denne inntektsforskjellen."