Den britiske regjeringen ønsker å få alle nye lover knyttet til utmeldingen av EU raskt gjennom Underhuset. Britiske parlamentsmedlemmer får tirsdag for første gang mulighet til å vurdere de juridiske konsekvensene av avtalen om utmeldingsordningen som Boris Johnson inngikk med Brussel.
Det konservative parlamentsmedlemmet Jacob Rees-Mogg, som representerer regjeringen i Underhuset, kunngjorde planene mandag. Ifølge denne planen skal den endelige avstemningen skje torsdag, men det er uklart om Underhuset klarer dette i så kort tid. Deretter må også Overhuset behandle lovene.
Det er fortsatt usikkert om statsminister Boris Johnson har nok politisk støtte til å få hele pakken gjennom parlamentet. Hans konservative parti har ikke flertall, og hans nordirske koalisjonspartner DUP støtter ikke pakken. Det er også stor sannsynlighet for at parlamentsmedlemmer vil fremme endringsforslag som regjeringen ikke kan akseptere.
Det er ikke bare i det britiske parlamentet i London, men også i Europaparlamentet i Strasbourg at stadig flere stemmer krever at britene får mulighet til en ny folkeavstemning om utmeldingen fra EU. Ifølge kritikere har mange briter nå innsett at konsekvensene av å tre ut av EU er mye større enn de anså i den første folkeavstemningen i 2016.
Johnson ønsket egentlig at parlamentsmedlemmene først skulle godkjenne avtalen med EU, og først etter det den tilhørende britiske lovgivningen. Da kunne han unngå en frist som kritiske parlamentsmedlemmer hadde satt ham. Det lyktes han ikke med, og han måtte derfor i helgen be EU om utsettelse igjen.
EU vurderer nå denne forespørselen, men vil først kunne svare senere denne uken. Det er mulig at EU vil tilby britene en lengre utsettelse, muligens på flere måneder. Da kan britene i ro og mak først få orden på sin nasjonale Brexit-lovgivning.