Koronakrisen og den russiske krigen mot Ukraina viser at krisefondet kun kan brukes sporadisk, i begrenset omfang.
I en høring med Europaparlamentet i Strasbourg sa Wojciechowski at EU-landene selv er i en bedre posisjon enn Kommisjonen til å gi krisehjelp. EU har utvidet reglene som tillater medlemslandene å gi bransjene sine sporadisk økonomisk støtte. Det nye landbrukspolitikken åpner også for nasjonale unntak.
Samtidig uttalte Wojciechowski at han vurderer å gjenåpne krisereserven i år, men da må EU-landene godkjenne det og også selv bevilge midler. Han har tidligere (blant annet ved fugleinfluensa og svinepest) gjort det klart at krisehjelp på EU-nivå høyst vil være en dråpe i havet. Hvis det fordeles blant alle bøndene i EU, vil det kun være rundt 50 euro tilgjengelig per gård.
Wojciechowski mener at den økende inflasjonen utgjør et langt større problem for mange bønder. Inflasjonen er ikke den samme i alle medlemsland, noe som vanskeliggjør reaksjoner fra Brussel. Ungarske bønder rammes hardest av prisøkningene for øyeblikket. Situasjonen er også vanskelig i Baltikum, samt i Romania og Bulgaria.
På grunn av den høye inflasjonen og dens innvirkning på europeisk landbruk, bør det europeiske landbruksbudsjettet i den nye flerårsrammen økes betydelig, understreket Wojciechowski overfor Europaparlamentet. Det nye flerårsprogrammet trer først i kraft i 2028, når en ny Kommisjon er på plass etter valget i 2024. Den nåværende kommisjonen planlegger imidlertid å «tilpasse sine budsjetter til den nye virkeligheten».
Det nåværende landbruksbudsjettet (270 milliarder euro) utgjør omtrent en tredjedel av EUs totale budsjett. Dette budsjettet har imidlertid blitt betydelig tappet de siste månedene som følge av ukontrollert inflasjon. Ifølge EU-landbrukslederen er et større budsjett nødvendig for å sikre både matsikkerheten for EU, samt beskytte landbruk, miljø og lokalsamfunn på landsbygda.