På de europeiske forhandlingsbordene ligger det nok en gang flere eksplosive saker som lett kan føre til konflikter mellom fraksjoner, politikere og beslutningstakere. Det er også allerede klart at Klima+Miljø og Landbruk+Mat igjen vil stå i direkte motsetning til hverandre.
Etter sommerferien i Brussel og Strasbourg tas blant annet de nye forslagene opp til diskusjon (fra kommissærene Timmermans, Sinkevicius og Kyriakides) om «mindre kjemikalier og mer økologisk i landbruket». Også den nye skogloven, revisjonen av nitratdirektivet og den nye ordningen for arealbruk kommer opp.
Europaparlamentariker Herman Dorfmann fra EVP-fraksjonen sier at retningen i landbruksdebatten de siste månedene «har beveget seg litt tilbake mot virkeligheten». Ifølge Dorfmann hadde problemstillingen rundt produksjon og matsikkerhet nesten forsvunnet de siste årene, men står nå – på grunn av den russiske krigen mot Ukraina – nede på toppen av agendaen igjen, og det med rette.
De siste månedene har Dorfmann vært en av forkjemperne for å lette på Green Deal-bestemmelser i den nye felles landbrukspolitikken. Som landbrukskoordinator for EVP-fraksjonen kunne han muntlig diskutere og koordinere dette «bak kulissene» med sin partifelle Norbert Lins, som er leder for landbrukskomiteen.
Sammen utgjorde Dorfmann og Lins en lyttende kontakt for AGRI-kommissær Janusz Wojciechowski, som står nært til en av de polske konservative politiske strømningene innad i ECR-fraksjonen.
I et omfattende intervju med det tyske landbrukspressebyrået Agra-Europe sa Dorfmann at han lenge før Russlands invasjon av Ukraina hadde insistert på at ikke bare økologisk, men også økonomisk bærekraft er nødvendig. Ifølge ham har det de siste årene vært for mye fokus på miljø, natur og bærekraft, og det har knapt blitt sett på mulighetene og begrensningene i landbruket og husdyrholdet.
Klima-kommissær Frans Timmermans uttalte nylig kraftig kritikk mot sine politiske motstandere i landbrukskomiteen. Han beskyldte dem for å misbruke den svekkede korn-eksporten fra Ukraina som et irrelevant argument for å skape frykt blant det europeiske publikum om truende hungersnød eller matmangel andre steder i verden, for så å kunne videreutvide EU-landbruket.