Europeisk parlament i Strasbourg har med uventet stor flertall godkjent den nye europeiske kommisjonen ledet av kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Hennes kommisjon fikk tilslutning fra 461 parlamentsmedlemmer, mot 157 stemte imot og 89 avstod. Disse 461 stemmene er betydelig flere enn de 383 stemmene Von der Leyen tidligere i år fikk ved sin egen valgseier som president.
På det tidspunktet var hennes eget valg på vippen, takket være støtte fra flere titalls konservative østeuropeiske parlamentsmedlemmer, til tross for avståelser og stemmer imot fra noen titalls sosialdemokrater og liberalere. Denne mangelen på støtte var hovedsakelig et uttrykk for misnøye med valget fra statsledere som hadde avvist Spitzenkandidat-systemet i Europaparlamentet. Denne gangen stemte de tre koalisjonspartiene nesten enstemmig for, og de fikk også støtte fra rundt tjue europeiske konservative.
De grønne avsto fra å stemme. De ville stemt imot kommisjonen på grunn av utnevnelsen av kontroversielle franske og ungarske kandidater, og de ville stemt for på grunn av det utfordrende miljø- og klimapolitikken. Forent venstre, britiske brexit-tilhengere, konservative nasjonalister og høyreekstremister fra Italia, Spania og Tyskland stemte imot.
I sin tale til parlamentet kalte Von der Leyen kampen mot klimaendringer for en eksistensiell utfordring for denne nye europeiske kommisjonen. En «Green Deal» for å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050 er derfor høyst nødvendig, og hun kalte den nederlandske kommissæren Frans Timmermans “den rette personen til å få dette til”.
Green Deal er vår nye vekststrategi som skal gi nye jobber, teknologier, ren energi, mindre utslipp og globale standarder «til tjeneste for borgerne», ifølge Von der Leyen. Dette krever «massive investeringer». Hennes «geopolitiske» kommisjon vil derfor jobbe for en «bedre global orden som europeiske borgere ønsker». Hun ønsker at Europa skal kunne gi større motvekt mot stormaktene USA, Russland og Kina.
Også innen digitalisering og databeskyttelse finnes store ambisjoner. At personopplysninger om europeere havner i USA ved hvert klikk, kalte hun ingen god situasjon. «Det handler om at vi setter reglene. Det er en absolutt prioritering.»
Når det gjelder migrasjon og asyl er det nødvendig at dødlåsen mellom EU-landene opphører, ifølge Von der Leyen. Hun påpekte behovet for å reformere asylsystemet på en solidarisk måte og med sterkere ytre grenser. «Men Europa vil alltid gi husly til mennesker som trenger internasjonal beskyttelse,» sa hun.
Hun sa hun var klar over at de nå annonserte politiske planene i mange tilfeller kan og må føre til gjennomgripende endringer. Fra konservative og nasjonalistiske grupper ble det allerede sagt at nettopp derfor stemte de imot denne kommisjonen.
Med blikket rettet mot kommende forhandlinger om flerårig budsjett (2021 – 2027) minnet Von der Leyen sine kritikere på at dagens Europa ikke er det samme som for syv år siden, og at den europeiske borger har rett til å forvente at EU om syv år ikke er det samme som i dag.