Europaparlamentet ønsker å bruke minst to milliarder euro ekstra på klimapolitikk i årene som kommer. Disse to milliardene har de inkludert i sitt standpunkt om størrelsen på EUs budsjetter. Regjeringene i EU-landene ønsker kun en inflasjonsjustert økning, Europakommisjonen ønsker en økning på omtrent ti prosent, og Europaparlamentet ca. 13 prosent.
Disse høyere budsjettene er ikke bare et resultat av nye valg fra Europaparlamentet, men også et resultat av tidligere valg som nå krever finansiering. I tillegg har de 27 tiltenkte EU-kommissærene utarbeidet sine ønsker, og tiltenkte president Ursula von der Leyen ønsker også en 'green deal' med mye ny miljøpolitikk.
I parlamentets standpunkt til Europakommisjonens forslag oppfordrer Europaparlamentarikerne til investeringer på mer enn to milliarder euro i klimabeskyttelse og cirka 500 millioner euro i kampen mot ungdomsledighet og Erasmus-utvekslingsprogrammet for unge. På forslag fra De grønne presset Europaparlamentet for første gang på for en egen budsjettpost for en EU-redningsaksjon til sjøs.
I utkastet til resolusjon om budsjettet understreker Europaparlamentet at EU-budsjettet for 2020 er "den siste sjansen for Den europeiske union til å realisere de politiske forpliktelsene inngått for denne perioden, også med tanke på å nå EUs klimamål." Budsjettet skal bane vei for den nye flerårige økonomiske rammen (MFF), EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027.
Parlamentet stemte over et budsjett på nesten 171 milliarder, noe som tilsvarer en økning på nesten tre milliarder, i tillegg til det allerede høyere budsjettet fra Kommisjonen. De kommende ukene vil det i kombinerte forhandlinger mellom EU-rådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet forsøkes å oppnå enighet om budsjettet for 2020 og om flerårige rammer.
Under møtet i Strasbourg var presidentene for EU-ministerne, Kommisjonen og Parlamentet helt enig om det de kalte "fiaskoen til statsoverhodene på deres toppmøte i Brussel." Tusk, Juncker og Sassoli kritiserte statssjefenes fiasko med å åpne tiltrinnsforhandlinger med Albania og Nord-Makedonia.
Tusk krever at regjeringslederne gjør retrett og gir en garanti til begge Balkan-land før mai 2020 på toppmøtet i Zagreb. Juncker kalte det en "stor feil" i EU-rådet. "Vi holder ikke løftene våre, mens begge landene har gjort det," sa han særlig rettet mot det motvillige Frankrike og Nederland.