Flere dager er satt av til de muntlige diskusjonene. Målet er at president Ursula von der Leyen kan få sin andre kommisjon godkjent av hele Europaparlamentet innen slutten av november.
Det er kritikk mot det stramme tidsskjemaet som president Von der Leyen følger. Dersom spørresetterne fra Europaparlamentet ikke er fornøyde med svarene fra en kandidatkommissær, ønsker fraksjonene å holde muligheten åpen for en ny høring.
Kritikere sier at Von der Leyen med dette stramme skjemaet prøver å forhindre dette. Europaparlamentet kan ikke forkaste en eller flere kommissærer, men – ved stor misnøye – bare stoppe hele kommisjonens oppnevning.
De muntlige høringene starter mandag kveld med den foreslåtte nye kommissæren for landbruk og mat, den luxembourgske kristendemokraten Cristophe Hansen. Han må finne sin vei i den stadig mer polariserte debatten om matpolitikk.
Hans tidligere skriftlige svar har imidlertid etterlatt en bitter ettersmak hos mange EU-politikere. Ifølge dem legger Hansen for stor vekt på landbruk og for lite vekt på matrelaterte spørsmål: for mye bonde og for lite bord…
Hansen gjentok forrige uke sitt løfte om å legge fram en omfattende visjon for landbruk og mat innen hans første 100 dager. Denne veikartet skal ideelt sett erstatte dagens Farm to Fork-strategi, men det er uklart i hvilken grad Hansen vil opprettholde Green Deal.
I Hansens tolv sider lange skriftlige svar ble næringsmiddelindustrien nevnt bare én gang, og det var kun for å fremheve industriens plikt til å støtte bondeinntektene.
Denne fokuseringen på landbruk kan også speile den nylige politiske trenden. Under valgkampene til Europaparlamentsvalget brakte bondeprotester landbruksrelaterte spørsmål til oppmerksomhet, og Von der Leyens europeiske folkeparti (EVP) — som Hansen er medlem av — posisjonerte seg som bøndenes forkjemper.
Et viktig punkt for Hansen er bondeinntektene, som han mener blir påvirket av “en svakere forhandlingsposisjon og mangel på markedstransparens.”
I denne sammenhengen har Hansen forpliktet seg til å styrke bøndenes forhandlingsposisjon for å redusere risikoen for at de blir tvunget til å selge produktene sine under produksjonskostnadene.
Dette innebærer blant annet at direktivet om urimelige handelspraksiser (UTP), som ble vedtatt for fem år siden, men som fortsatt i stor grad ikke er implementert, må revideres for å adressere maktubalansen i mats forsyningskjede.