Omtrent bare tjue prosent av skolene i EU benytter seg for tiden av en europeisk subsidieringsordning. Dette antallet må økes, mener EU-politikerne i Strasbourg. Ifølge Europaparlamentet må det komme mer penger til denne ordningen.
Det har i flere år eksistert en EU-ordning som skal gjøre det mer attraktivt for skoler å skaffe grønnsaker, frukt, melk og meieriprodukter. De siste årene har bare seksten millioner av de 76 millioner elevene benyttet seg av denne ordningen. I enkelte EU-land er det stor pågang fra skoler som ønsker å delta, mens i andre medlemsland er det liten eller ingen interesse for programmet.
For noen skolemyndigheter og gårdsbruk er det også vanskelig å delta i programmet fordi EU-land har lagt inn for mange regler. Den vedtatte ikke-bindende resolusjonen fra Europaparlamentet ber derfor EU-landene om å forenkle reglene. Europakommisjonen jobber for tiden med en revisjon av ordningen, men det er uklart om Kommisjonen vil bevilge mer penger.
For Europaparlamentet er det meget viktig at barn og ungdom spiser sunt, heter det i den vedtatte rapporten. Det innebærer ikke bare at grønnsaker, frukt, melk og andre meieriprodukter bør være lettere å få tak i på skolen, men også at disse produktene må være økologiske og lokalt produsert.
Maten i skolekantinene må heller ikke inneholde tilsatt fett, sukker, salt eller søtningsmidler. I tillegg skal minst ti prosent av støttebudsjettet brukes til undervisning om sunne spise- og drikkevaner.
Partiet for dyrene stemte imot initiativrapporten fra jordbrukskomiteen. Ifølge PvdD er de millionstore budsjettene for skolemelk i realiteten bare produksjonsfremmende subsidier til meieriindustrien. Den industrielle husdyr-lobbyen fortsatte å motsette seg å inkludere plantebaserte alternativer til skolemelken.