Med et stort flertall støttet parlamentet den nye direktivet. Dermed kommer det et samlet rammeverk for bekjempelse av korrupsjon innen EU. Målet er å minske forskjellene mellom land og gjøre innsatsen mer effektiv.
Europaparlamentet stiller seg med et bredt flertall bak en ny europeisk antikorrupsjonslov. Dette er noe helt nytt, for EU har aldri tidligere vedtatt en slik lov. Innledningsvis virket det usannsynlig at loven ville bli vedtatt. Blant annet uttrykte den italienske regjeringen stor motstand mot den nye europeiske loven.
Korrupsjon
Loven fastsetter hvilke handlinger som regnes som korrupsjon. Det dreier seg blant annet om bestikkelser, underslag, ulovlig påvirkning og ulovlig berikelse. Ved å harmonisere disse definisjonene skal dommere og påtalemyndighet kunne handle mer effektivt.
Promotion
I tillegg skjerpes reglene for straffer. Medlemsstatene må sørge for at maksimumsstraffer ikke er for lave. EU ønsker på denne måten å unngå at saker om korrupsjon i enkelte land straffes mildere enn i andre.
Minimumsstraffer
Den nederlandske Europaparlamentarikeren Raquel García Hermida-van der Walle (D66/Renew Europe) var hovedforhandler for loven. Rett etter avstemningen snakket hun sammen med parlamentsleder Roberta Metsola til pressen om den viktige avstemningen.
Basert på den nye loven må alle europeiske land utarbeide en strategi for å forebygge og bekjempe korrupsjon. Også flere korrupsjonsforbrytelser, som bestikkelser, underslag og påvirkningshandel, kriminaliseres tydeligere i hele Unionen.
Dommere får flere virkemidler til å straffe korrupte kriminelle, det innføres minimumsstraffer, og uavhengigheten til antikorrupsjonsmyndighetene må sikres. Ifølge García Hermida-van der Walle vil loven utgjøre en stor forskjell for Europa.