Direktivet har som mål å gi bedre beskyttelse til plattformarbeidere, som ofte er utsatt for utnyttelse og urettferdige arbeidsforhold. Europaparlamentet ønsker å binde plattformbedrifter som taxiselskapet Uber til regler fordi de ikke betaler sosiale avgifter for sine ansatte, ettersom de - ifølge dem - ikke er fast ansatte. Plattformene leier inn sine arbeidere som selvstendig næringsdrivende, noe som gjør at de ikke har krav på sosiale ytelser som pensjon og feriedager.
Forhandlere fra EUs medlemsland og Europaparlamentet har nylig - etter mange års forhandlinger - blitt enige om klarere regler. Men når det kommer til de endelige avstemningene, viser det seg at det ikke er et kvalifisert flertall blant de 27 medlemslandene. Hellas, Estland og Tyskland har sagt at de vil avstå fra å stemme 11. mars, og Frankrike vil til og med stemme mot.
Den tyske avståelsen skyldes «arbeidsavtalen» i koalisjonen mellom SPD, De grønne og FDP, dersom de skulle være uenige om noe. I slike tilfeller vil de avstå fra å stemme på EU-nivå. I dette spesifikke tilfellet ønsker de tyske liberalerne å ikke binde det frie markedet til nye regler, og de ønsker ikke å bremse den nye typen nettbaserte tjenestebedrifter.
Dette er omtrent også holdningen til den liberale franske presidenten Emmanuel Macron, som omtaler fast ansatte som gammeldagse og ønsker velkommen mer frilansarbeid, flere selvstendig næringsdrivende og flere deltidsjobber som den nye økonomiske fremtiden.
Ifølge data fra Europakommisjonen finnes det omtrent 500 digitale arbeidsplattformer i hele EU som til sammen genererer en omsetning på 20 milliarder euro og gir arbeid til mer enn 28 millioner mennesker. Mer enn halvparten av disse tjener mindre enn den lovpålagte minstelønnen per time.
Europaparlamentet mener at de liberale lederne i Frankrike, Estland og Tyskland samt den konservative greske statsministeren blokkerer en historisk mulighet til å beskytte alle ansatte og den europeiske økonomien i den digitale tidsalderen.
Den nederlandske Europaparlamentarikeren Agnes Jongerius (S&D/PvdA) kom med en inderlig appell til de fire landene om ikke å la saken stoppe opp, slik det nå også har skjedd med det nye europeiske direktivet om kjedeansvar og aktsomhetsplikt (due diligence). Jongerius sa at hun allerede har diskutert dette både med den tyske forbundskansleren Olaf Scholz og med FDP-toppen.
"Den nåværende fastlåste situasjonen utgjør en stor trussel mot den europeiske sosiale modellen. Enkelte liberale og konservative krefter setter vårt sosiale Europa i faresonen og lar en sjanse gli for Europa til å bli pioner innen global arbeidsrett," uttalte Jongerius.