Mange bedrifter, spesielt innen landbruk og skogbruk, sliter fortsatt med implementeringen av sporingssystemer som kan dokumentere at produktene deres ikke er produsert fra avskogede urskoger. Dette skaper bekymring for den praktiske gjennomførbarheten, særlig i landbrukssektoren, og reiser spørsmål om effekten på internasjonal handel.
Özdemir fremmet sin oppfordring under det månedlige møtet for landbruksministrene fra EUs 27 medlemsland. Der gjentok han sin tidligere sammenligning av denne avskogingsloven med den (nå kansellerte) SUR-pesticidloven, som også var en viktig del av Green Deal under den nederlandske tidligere kommissæren Frans Timmermans. Ifølge Özdemir (De Grønne) er forslagene ikke pragmatiske nok.
Tidligere har landbrukskommissær Janusz Wojciechowski uttalt at Brussel ønsker å holde fast ved implementeringsdatoen. Mange EU-land mener at de ennå uprøvde og mangelfulle kontrollene viser at den nye loven vil føre til mye bryderi. I Europaparlamentet forsøker den kristendemokratiske EPP-gruppen nå også å få utsatt lovforslaget for å kunne gjennomføre betydelige endringer. Dette er foreløpig ikke enige om av andre partier i Strasbourg.
Miljøorganisasjoner har reagert kraftig på oppfordringen fra Tyskland og andre EU-land. De påpeker at ytterligere forsinkelser kan få katastrofale konsekvenser for miljøet, gitt behovet for å motvirke global avskoging. De oppfordrer Europakommisjonen til ikke å la seg påvirke av økonomisk og politisk press, og at EU må fortsette å spille en ledende rolle i kampen mot avskoging.
Selv om Europakommisjonen holder fast ved hoveddatoen for ikrafttredelse, jobbes det bak kulissene med mulige løsninger. Ursula von der Leyen har uttalt at hun er åpen for pragmatiske forslag, men at det primære målet – å stoppe avskoging – ikke må glemmes. Saken havner på bordet til kommisjonspresident Von der Leyen fordi den nåværende landbrukskommissæren Wojciechowski går av, men hans etterfølger (luxembourgeren Christophe Hansen) ikke er formelt utnevnt ennå.
EU-avskogingsforordningen (EUDR) er utformet for å forhindre at produkter som tømmer, soya, palmeolje, kaffe og gummi som stammer fra avskogede områder, kommer inn på det europeiske markedet. Dette gjelder ikke bare for import fra land utenfor EU, men også – på grunn av likhetsprinsippet – for import og eksport mellom EU-landene internt.