Europaparlamentet har med et uventet stort flertall vedtatt den nye EU-matstrategien "fra gård til bord", med 452 stemmer for, 170 mot og 76 avholdende. Resultatet betyr at også i de tre store partigruppene var det brede flertall, selv etter at 48 omfattende endringsforslag ble lagt frem i går.
Landbrukskommisær Janusz Wojciechowski uttalte i sin første reaksjon at det store flertallet for F2F-visjonen er et signal på at vi må forbedre matsystemet vårt, og at vi er på rett vei. Matkommisær Stalle Kyriakides og flere partilederne takket også den nederlandske europaparlamentarikeren Anja Hazekamp (PvdD). Hun hadde som rapportør lagt mye energi i de 48 'kompromissene' som ble oppnådd mellom miljøutvalget og landbruksutvalget.
Dette betyr at Europakommisjonen er sikret støtte til de 27 forslagene som Timmermans annonserte i fjor som del av "fra gård til bord"-strategien. Europakommisjonen skal mellom nå og 2024 omsette disse til lovgivning. Hver lovendring vil fortsatt bli stemt over separat av medlemslandene og Europaparlamentet.
Hazekamp uttalte at dagens EU-politikk stimulerer miljøskadelig jordbruk og åpner veien for import av ikke-bærekraftige produkter. Et bærekraftig matsystem er også avgjørende for bøndenes framtid, understreket hun. Den europeiske landbrukspolitikken ble laget for å sikre matforsyning, men har ofte ført til overproduksjon, slik som de kjente melkesjøene eller smørbergene.
I sin første offisielle reaksjon på avstemmingen «ønsker Europaparlamentet velkommen "fra gård til bord"-strategien og understreker viktigheten av produksjon av bærekraftig og sunn mat, blant annet innen klima, biologisk mangfold, null forurensning og folkehelse.
Europaparlamentsmedlemmer gjentok at alle – fra bønder til forbrukere – har en rolle å spille i dette. For å sikre at bøndene kan tjene en rettferdig andel av profitten som lages på bærekraftig produsert mat, ønsker Europaparlamentet at Kommisjonen skal intensivere innsatsen – blant annet i handelsavtaler og konkurranseregler – for å styrke bøndenes posisjon i forsyningskjeden.
Bas Eickhout, europaparlamentariker for GroenLinks, sa at disse forslagene er et hardt kjempet kompromiss mellom de konservative og progressive fløyene i Europaparlamentet. Nå gjelder det å omsette dette til god lovgivning og riktige investeringer. For vi ser ofte: når det gjelder landbruk, blir endring plutselig ekstra vanskelig.”
VVD-politiker Jan Huitema sa at han stemte mot bindende mål i "fra gård til bord"-strategien. Jeg er absolutt ikke imot mindre plantevernmidler og kunstgjødsel, men på vilkår av at alternativer finnes. Et logisk alternativ til for eksempel kunstgjødsel er husdyrgjødsel. Men på grunn av europeisk lovgivning kan bønder for tiden ikke fullt ut bruke sin egen husdyrgjødsel på avlingene sine. I stedet blir de tvunget til å bruke kunstgjødsel, sa han.
Bert-Jan Ruissen (SGP) forkastet den nye matstrategien. Han kalte det uansvarlig av Europaparlamentet å pålegge bindende mål for produksjon av et naturprodukt uten forutgående «konsekvensutredning». «Europaparlamentet tar for store risikoer med vår matproduksjon», advarte han.
Også Annie Schreijer-Pierik (CDA) viste i sin reaksjon på avstemmingen til tidligere appell om «konsekvensutredning» (full analyse). Kommisærene hadde sagt at F2F-visjonen ennå ikke er konkret nok for dette. Ifølge Schreijer-Pierik har studier advart om betydelige produksjonsnedganger, avhengighet av matimport og usikre konsekvenser for landbruksinntekter. Hun stemte derfor imot.
Mohammed Chahim (PvdA) sa: «Som sosialdemokrater har vi også kjempet hardt for bedre arbeidsforhold. Vi mener de sosiale rettighetene til arbeidstakere i land- og hagebruk må tas med som bærekraftskriterier i resolusjonen. Vi må verne de som daglig sørger for at våre tallerkener er fulle.»
Peter van Dalen (ChristenUnie) stemte for "fra gård til bord"-strategien fordi det med rette argumenteres for en endring av matsystemet vårt. "Jeg stemte derfor for Europaparlamentets omfattende egen kravpakke, som blant annet handler om å motvirke matsvinn, redusere pesticider, mer dyrevennlighet og bærekraftige handelsavtaler.
Det er stor sannsynlighet for at denne systemendringen vil føre til høyere priser i supermarkedene. Likevel ville det å ikke handle koste oss dyrt, både økonomisk, og for vår helse og klima.»