Den amerikanske presidenten Joe Biden har kunngjort en milliardinvestering i USAs «sosiale infrastruktur». Denne uken har han vært president i hundre dager og holdt sin første tale til det felles Kongress.
Bidens regjering vil satse tungt på mer barnepass, bedre utdanning, helsetjenester og lengre betalt foreldrepermisjon.
For den såkalte American Families Plan ønsker han å bruke 1 billion dollar, pluss ytterligere 800 milliarder dollar i skattelettelser. Kostnadene på 1,8 billioner dollar skal finansieres gjennom skatt økt for rike amerikanere (med inntekt over én million dollar) og store selskaper, men det blir unntak for små bønder og familieeide landbruksbedrifter.
Det vil komme en ny overførings- og arveavgift ved salg av selskaper og aksjeposter, for transaksjoner og arv over 1 million dollar. Dette vil imidlertid ikke gjelde landbruksbedrifter som videreføres av barn og arvinger.
Med de nye amerikanske skatteplanene virker også en ambisiøs global skatteavtale nærmere. Per i dag kan multinasjonale selskaper flytte fortjenesten sin mellom land (skatteparadis) slik at de betaler svært lite skatt. Biden ønsker en global minstesats.
Siden 2013 har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) arbeidet med planer for effektiv beskatning av store selskaper. I påvente av en slik global avtale har EU satt egne planer for skatt på internettselskaper som Google og Facebook på vent.
Biden kommer til Europa i juni, og forventes også å ønske å inngå avtaler om tettere økonomisk samarbeid med EU-landene.
Flere EU-land, inkludert Tyskland, Frankrike og Nederland, har reagert forsiktig positivt, men har ennå ikke uttrykt eksplisitt støtte til skattesatsen på 21 %.
Ifølge den nederlandske Europaparlamentarikeren Bas Eickhout (GroenLinks) finnes det fortsatt en risiko for at europeiske lavskatteland som Irland vil prøve å justere denne satsen nedover. I en resolusjon ønsket et bredt flertall i Europaparlamentet i går også velkommen det amerikanske forslaget om en minstesats.