Lederen for det britiske Brexit-partiet, Nigel Farage, nekter å trekke seg ytterligere fra flere valgkretser til fordel for statsminister Boris Johnsons konservative parti. Det hadde sponsorer av de konservative oppfordret ham til.
Han annonserte mandag at partiet hans ikke stiller kandidater i 317 valgkretser hvor de konservative vant ved forrige nasjonale valg. Det kan bane vei for et konservativt flertall i parlamentet og Johnsons brexit-avtale.
Farage og Johnson kjemper begge om stemmene til velgere som støtter Brexit. Den rike brexitsponsoren Arron Banks satte denne uken Farage under press for ikke å stå i veien for Johnson. Det kunne nemlig spilt opposisjonspartiet Labour i hendene. Farage understreket at hans mål fortsatt er å erobre egne seter fra Labour som Brexit-parti, slik at brexiteerne i Underhuset kan holde Boris Johnson ansvarlig for hans løfte om å få Storbritannia ut av EU.
Statsminister Johnsons konservative parti øker i en fersk meningsmåling i velgermassen. Partiet fikk 43 prosent av de spurte bak seg, tre prosentpoeng mer enn i en tidligere måling. Det største opposisjonspartiet, Labour, holder seg uendret på 30 prosent.
Målingen ble gjennomført etter at Brexit Party kunngjorde at de ikke stiller kandidater i valgkretser hvor konservative vant i 2017. Partiet ønsker å unngå at brexit-tilhengere splittes i en valgkrets, noe som kan gi opposisjonen setet.
Det er naturlig at støtten til Brexit Party dermed krymper. De fikk i målingen 5 prosent oppslutning, tre prosentpoeng mindre. De pro-europeiske liberaldemokratene holdt seg på 15 prosent.
Britiske meningsmålinger regnes generelt ikke som avgjørende. Ifølge observatører gjør den dype splittelsen både innen partiene og valgkretsene om oppsigelsen av EU-medlemskapet det svært vanskelig å måle opinionen.
Det annet store spørsmålet er hvor viktige velgerne synes andre temaer enn Brexit er. Ved valget i 2017 viste det seg klart at betydningen av Brexit ble overvurdert.
Det kan også være tilfelle nå, noe som kan spille inn at Labour-leder Jeremy Corbyn har lagt fram en ganske venstreorientert agenda, med høyere skatter for de rike og nasjonalisering av statlige selskaper. I tillegg prøver De Grønne, slik det tidligere har vært i andre EU-land, å gjøre dette til en klima- og miljødebatt. Og i Skottland legger de skotske nasjonalistene stor innsats i kravet om en folkeavstemning om skotsk uavhengighet.