Det har så langt i valgkampen fremstått som at Labour i hovedsak unngår å komme med definitive uttalelser, mens et flertall av britiske velgere nå angrer på Brexit-avstemningen. Både de konservative og Labour ser ut til å unngå temaet, selv om Brexit har hatt betydelige konsekvenser for britisk økonomi og samfunn.
I stedet fokuserer begge partier på innenrikspolitiske saker som levekostnader, helsetjenester og innvandring. Fraværet av Brexit i debattene har ført til beskyldninger om en "taushetskonspirasjon" rundt en av de mest dyptgripende politiske endringene i britisk historie de siste årene.
Nyere meningsmålinger viser at et flertall av britiske velgere nå angrer på Brexit-avstemningen i 2016, hvor et lite flertall stemte for å forlate EU. Mange velgere føler seg lurt av løftene som ble gitt den gangen og beklager de økonomiske og sosiale konsekvensene av Brexit.
Denne holdningen forsterkes av det faktum at Storbritannia siden utmeldingen fra EU har møtt betydelige handelsbarrierer og redusert økonomisk vekst. De vedvarende konsekvensene av Brexit er likevel et komplekst og i stor grad ubeskrevet tema, selv nå som landet står på randen av en ny politisk kurs.
Keir Starmer og hans Labour-parti har signalisert at de ikke vil presse på for forhandlinger med Brussel om å bli med i EU igjen. I stedet ønsker Labour å forbedre båndene til EU og opprette tettere økonomisk og diplomatisk samarbeid.
Dette pragmatiske synspunktet ser ut til å være rettet mot å unngå ytterligere splittelse og forsøke å "spare både saueflokken og gjeteren". På den måten arver Starmer arven etter sin forgjenger Jeremy Corbyn, som også i mange år holdt Labour på en usikker og vaklende Europa-kurs.
Institute for Government understreker at Brexit fortsatt har stor innvirkning på hverdagen i Storbritannia. Fra handelsbarrierer til bemanningsproblemer i ulike sektorer, fortsetter konsekvensene av Brexit å gjøre seg gjeldende.
Godstransporten for import og eksport er fortsatt kaotisk, og mange næringer som landbruket sliter med store mangel på arbeidskraft fordi billig «utenlandsk» arbeidskraft fra østeuropeiske EU-land ikke lenger har adgang til landet.
Det kommende valget vil sannsynligvis føre til en betydelig politisk omveltning i Storbritannia, med Labour som overtar makten fra de konservative. Spørsmålet vil særlig være om de konservative Tories etter mange år med politisk vingling (fire statsministre på fem år) nærmest blir fullstendig utradert. Også små, uttalte pro-EU-partier (LibDem’s, Greens, Rejoin) kan få stor tilslutning.