Danmark har som det siste europeiske landet godkjent traseen for bygging av gassrørledningen Nord Stream 2. Dermed ser det ut til at den siste geopolitiske hindringen er fjernet for fullføring av den nye rørledningen under Østersjøen for å levere russisk naturgass til land i Vest-Europa. Andre nødvendige tillatelser fra andre land og instanser var allerede på plass. Det pågår fortsatt flere juridiske prosesser, men disse kan ikke lenger blokkere prosjektet.
Nord Stream 2 vil være 1200 kilometer lang og knytte Russland med Tyskland via Østersjøen. Gassrørledningen krysser, i tillegg til danske, også finske og svenske farvann. Danmark er nå det siste landet som har utstedt alle nødvendige tillatelser. Den godkjente traséen var ikke den som Nord Stream 2 hadde valgt, men en 8 kilometer lengre rute for å redusere konsekvenser for miljø og skipsfart.
Før utgangen av året skal den første gassen strømme gjennom Nord Stream 2 til vesten. Arbeidet med rørledningen i russisk, finsk og svensk farvann er allerede ferdigstilt, mens arbeidet i tyske farvann i stor grad også er avsluttet.
Prosjektet, som drives av det russiske statsselskapet Gazprom, er et samarbeid med fem europeiske energiselskaper, inkludert Engie og Shell. Bygging av denne nye gassruten til Vest-Europa har lenge vært gjenstand for mye debatt. I noen europeiske land er rørledningen omstridt fordi Europa på denne måten kan bli mer avhengig av russisk gass. Men land som Tyskland, Nederland og Østerrike støtter prosjektet tydelig.
De forente stater blandet seg også inn i debatten og truet tidligere i år med sanksjoner mot selskaper involvert i byggingen. USA frykter økt russisk innflytelse i vesteuropeiske land. Gjennom rørledningen blir Gazprom ikke lenger utelukkende avhengig av den nåværende rørledningen som går gjennom Ukraina, som kan kutte gassleveransen til EU-landene. Forholdet mellom Russland og Ukraina har vært anstrengt i mange år.