Men det er store forskjeller mellom sektorene. Husdyrholdet har en større gjeld sammenlignet med for eksempel planteproduksjon. Svinebønder har ofte høyere produksjonskostnader og opplever større press på grunn av svingende markedspriser. På den annen side har planteproduktene lavere kostnader og mer stabile inntekter.
Når det gjelder landbrukets gjeldssituasjon, har vi sett en nedgang i total gjeld siden 2018. I fjor var den totale gjelden 263 milliarder kroner, noe som er en betydelig reduksjon sammenlignet med toppåret 2010, da gjelden var 355 milliarder kroner. Denne nedgangen skyldes særlig lave renteutgifter og refinansiering av faste lån med variabel rente. Dette gjør at mange landbruksbedrifter kan redusere renteutgiftene og minske gjelden.
Årsrapporten om økte inntekter kommer på et ugunstig tidspunkt for dansk landbruk og husdyrhold. På politisk nivå pågår det for tiden debatter om hvor høy en framtidig CO2-avgift på landbruksprodukter skal være. Denne nye avgiften er ment å redusere forurensning av luft og vann og begrense klimaeffekten.
Selv om denne CO2-avgiften blir sett på som essensiell fra et økologisk perspektiv, møter tiltaket motstand i landbrukssektoren. Bøndene hevder at dette vil øke produksjonskostnadene og svekke deres posisjon. Landbruksorganisasjoner krever full kompensasjon for fremtidig verdinedgang på jordbruksjord og for bedrifter som må krympe.
Kritikere påpeker at landbruk og husdyrhold har gjort lite for miljøvern og naturrestaurering de siste tiårene, og at de nettopp derfor har kunnet bygge opp og øke formuene sine. De nye tallene viser ifølge dem at bøndene absolutt har råd til den nye CO2-avgiften.