Den nye klimaskatten vil ikke bare føre til litt dyrere matvarer, men også til begrensninger i landbruk og husdyrhold. Dette må kompenseres, ifølge de første reaksjonene på det danske klimatiltaket som ble presentert forrige uke.
Det danske klimatiltaket har ført til blandede reaksjoner fra ulike hold. Ifølge en rapport fra Landbrug & Fødevarer (L&F) er det risiko for betydelig jobbtap i landbrukssektoren ved uendret politikk, selv om dagens forslag vil gi en viss lettelse.
Finanssektoren viser splittede meninger om virkningen av skatten på grunnpriser. Noen forventer en nedgang i grunnverdiene som følge av skatten, mens andre tror prisene vil holde seg stabile.
Greenpeace kritiserer klimatiltaket og omtaler det som «utilstrekkelig». De mener at tiltakene ikke går langt nok for å oppnå nødvendige CO2-reduksjoner, og at landbrukssektoren opprettholdes i sin nåværende form. Ifølge Greenpeace trengs en grunnleggende reform for å nå klimamålene og oppnå virkelig bærekraft.
Også Husmændene, en interesseorganisasjon for småbønder, er misfornøyde med trepartsavtalen. De mener ordningen legger for mye byrde på bøndene uten tilstrekkelig kompensasjon. Organisasjonen oppfordrer til en revurdering av planen og mer støtte til småbønder som sliter med å håndtere de ekstra kostnadene.
På den annen side har den danske klima- og energiministeren rost avtalen som en «historisk enighet» som setter landbrukssektoren på en bærekraftig kurs. Ifølge ministeren er skatten et nødvendig redskap for å nå Danmarks klimamål og for å omdanne landbruket til en mer bærekraftig modell.
Selv om den danske CO2-skatten anses som et steg i riktig retning for klimapolitikken, reiser den også spørsmål om de økonomiske konsekvensene og gjennomførbarheten av tiltakene. Diskusjonen mellom tilhengere og motstandere av skatten er intens, mens Danmark arbeider med å finne en balanse mellom miljøforpliktelser og økonomisk bærekraft.