Den umiddelbare årsaken er det nylig presenterte «økonomiske gjenopprettingsplanet» fra den liberale FDP-finansministeren Christian Lindner. FDP-rapporten oppfattes generelt som «fullstendig i strid med» 'Deutschlandfonds' til økonomiminister Habeck (De Grønne). Dette stimuleringsfondet er ment å gi den haltende tyske økonomien et nytt løft.
FDP-planen kom mindre enn en uke etter at forbundskansler Olaf Scholz (SPD) holdt en toppkonferanse med lederne for de store tyske arbeidsgiver- og fagforeningsorganisasjonene. Det ble ikke offentliggjort spesielle detaljer etter møtet, men det antas at Scholz forberedte det tyske samfunnets mellomnivå på «enda flere dårlige nyheter». Forrige uke meldte bilprodusenten Volkswagen at det må kuttes kostnader og gjennomføres omorganisering, muligens ved stengning av tre store fabrikker.
Selv om det er mange grunner til å justere den økonomiske kursen til den tre år gamle tyske koalisjonen, veier de nylige sjokkerende valgresultatene i tre østtyske delstater langt tyngre. Der kom det høyreekstreme partiet AfD (med en firedel av stemmene) som en glitrende vinner, fulgt av det nylig dannede partiet rundt Sahra Wagenknecht. Valgresultatet rammet politikerne i Berlin som en bombe.
I meningsmålinger har CDU/CSU-opposisjonen ligget i teten i flere måneder med omtrent 30 prosent oppslutning, mens SPD, De Grønne og FDP har tapt oppslutning i flere måneder. Det pågår koalisjonsforhandlinger i disse tre østlige delstatene, og det ser ut til at regionale regjeringer vil bli dannet av CDU, AfD og BSW. SPD kan kanskje fortsatt delta i én delstat.
De ordinære valgene er først planlagt i september neste år. Ifølge ferske meningsmålinger ønsker halvparten av de tyske borgerne å få tidligere valg: ifølge et lite flertall er trafikklys-koalisjonen ved veis ende. 54 prosent uttalte seg for nye valg i ARD-Tysklandstrenden.
Kun 41 prosent ønsker altså at trafikklys-regjeringen fortsetter frem til ordinært valg den 28. september 2025. Tilhengere av SPD (77 prosent) og De Grønne (76 prosent) mener derimot fortsatt at det gir mening å fortsette det felles regjeringsarbeidet.
I målingen oppnår CDU/CSU-unionen 34 prosent, tre prosent mer enn for en måned siden, SPD ligger uendret på 16 prosent, og AfD på 17 prosent. De Grønne taper to prosentpoeng og ender på 11 prosent. BSW taper også to prosentpoeng og ligger for tiden på landsbasis på 6 prosent.
Dette dokumentet utfordrer SPD og De Grønne, og kan dykke koalisjonen dypere ned i krisen. FDP-lederen oppfordrer til en umiddelbar og radikal kursendring, men mener ikke en reform av (finansielle) gjeldsbremser eller opprettelsen av nye spesialfond.
Dermed blander Lindner seg direkte inn i industri-politikken til Habeck: Habecks tilnærming fokuserer «tradisjonelt på større selskaper, vanligvis også med de sterkeste interesseorganisasjonene (som Intel eller Thyssen-Krupp), men forsømmer små og mellomstore bedrifter, håndverk og særlig nye og unge selskaper», skriver Lindner. Og også innenfor det «grønne» klimapolitikken maner han til å få en slutt på den "tyske spesialveien".