CO2 frigjøres ved forbrenning av fossilt brensel som gass, kull og olje. At det er sluppet ut mindre karbongass skyldes delvis økt bruk av sol- og vindkraft i Tyskland. Tyskland henter nå allerede mer enn halvparten av nødvendig strøm fra sol- og vindenergi.
Tyskland vendte seg til kull i 2022 etter den russiske invasjonen av Ukraina, da Moskva stengte gassforsyningen. Men siden den gang har Tyskland betydelig redusert bruken av fossilt brensel. Etterspørselen etter energi falt også i fjor som følge av energikrisen. Dette førte til mindre forbrenning av kull i tyske kullkraftverk.
Fallet skyldes også at Tyskland importerer mer strøm fra andre land, inkludert kjernekraft. Agora Energiewende anslår at bare 15 prosent av nedgangen skyldes klimatiltak.
Hvis den tyske økonomien tar seg opp igjen, vil CO2-utslippene på grunn av økt energibruk også øke, er den logiske forventningen. Men tyske økonomer er pessimistiske. Denne uken ventes det publisering av nye økonomiske kvartalstall som vil vise om den tyske økonomien faktisk har gått inn i resesjon.
I følge økonomer i Deutsche Bank er kvartalstallene negative for femte kvartal på rad. Dette gjelder ikke for tysk landbruk, hvor det i fjor igjen var høyere inntekter, særlig innen meierisektoren.
Den vaklende tyske økonomien har også store konsekvenser for flerårig budsjett i sentrum-venstre-koalisjonen bestående av SPD, FDP og De Grønne. De har de siste månedene måttet redusere planlagte investeringer og budsjetter for energiovergangen og klima- og miljøtiltak kraftig, til stor misnøye i basegruppene til De Grønne og de liberale. Ved tilbakekomst fra juleslutt den 15. januar må Forbundsdagen vedta den reviderte flerårige prognosen.
De annonserte veiblokkadene av tyske lastebilsjåfører og bønder (denne uken) og truende streiker blant togsjåfører (neste uke) har de siste månedene flere ganger fått ordet «regjeringskrise» til å gå igjen i Berlin. Men nettopp forrige uke besluttet FDPs partikonferanse (med knapp flertall) å ikke forlate den rød-gul-grønne koalisjonen.