En viktig pengegiver bak det nye anti-europeiske Brexit-partiet ønsker at hans allierte Nigel Farage trekker seg tilbake i mange flere britiske valgdistrikter. Den rike brexit-finansiøren Arron Banks sier det er nødvendig for å hjelpe statsminister Boris Johnsons konservative parti til valgseier 12. desember.
Farage kunngjorde tidligere denne uken at han ikke vil stille med egne kandidater i over 300 valgdistrikter hvor de konservative ved forrige valg bare oppnådde et lite flertall. Farage og Johnson kjemper begge om stemmene til velgere som støtter brexit. Farage har tidligere vært under press for ikke å tråkke for mye statsministeren på tærne for å ikke sette det britiske EU-uttrekket i fare.
Banks sier nå at Farage også bør trekke seg fra andre distrikter. Ifølge ham bør Brexit-partiet fokusere på de før førti eller femti distriktene hvor Tories ikke har noen sjanse. Der kan Brexit-partiet påføre Labour betydelig skade, sa forretningsmannen. Labour ønsker å forhandle med EU på nytt (om en begrenset britisk uttreden fra EU) og deretter holde en ny folkeavstemning.
Banks forventer at brexit bare vil finne sted hvis Johnson vinner valget. Hvis det ikke blir et konservativt flertall, er brexit over, forsvarer han nå sin avgjørelse om å prioritere de konservative.
Farage har foreløpig ikke uttalt seg offentlig om Arron Banks’ nye krav om nesten full tilbaketrekning. Farage mottok i går sterk kritikk innen Brexit-partiet for sin avgjørelse om å ikke stille i over 300 distrikter. Opprinnelig tilbød han de konservative en koalisjon, men Boris Johnson avviste dette. Deretter annonserte Farage at han ville stille kandidater overalt, noe han nå trekker tilbake. Det vakte også forbauselse at Farage ikke stilte som kandidat i sitt eget distrikt til Underhuset.
Også motstanderne av britisk EU-uttrekk har inngått koalisjoner i noen titalls valgdistrikter for ikke å konkurrere mot hverandre. Dette gjør at Liberaldemokratene allerede sikrer seg flere titalls seter, mens De Grønne og et regionalt parti fra Wales også sikrer seg minst et titalls seter.