Den flamske regjeringskoalisjonen har blitt enige om en strengere klimapolitikk hvor landbruket skal forårsake mindre klimagassutslipp, men husdyrbestanden trenger ikke å reduseres. Flandern skal imidlertid raskt gå over til elektrisk kjøring og boligisolasjon.
Tidligere hadde Flandern satt som mål at CO2-utslippene skulle reduseres med 35 prosent innen ti år. Dette økes nå til en reduksjon på 40 prosent i forhold til 2005.
Den regionale regjeringen i Antwerpen ønsker at landbrukssektoren reduserer sine CO2-utslipp med minst 25 prosent, og for metan gjelder et reduksjonsmål på 30 prosent. Dette er en betydelig skjerpelse sammenlignet med dagens situasjon.
For den flamske industrien økes kravene med 10 prosent. Det vil ikke lenger gis økonomiske subsidier til selskaper uten en klimaplan. Regjeringen satser særlig på fremtidig innovasjon og ny teknologi.
For å nå målet i Parisavtalen har den flamske regjeringen utviklet rundt 40 tiltak. Miljøminister Hilde Crevits (CD&V) vil formidle dette budskapet i helgen på klimakonferansen i Glasgow.
Fra 2029 (om sju år!) skal salget av nye person- og varebiler med bensin- eller dieselmotor fases ut. I det trafikkbelastede Flandern er dette et enormt fremskritt både for utslipp og folkehelse, men det blir ingen bompenger per kilometer.
Denne akselererte overgangen til «elektrisk kjøring» kobles til tre betingelser: tilstrekkelig tilbud, en overkommelig pris og nok ladestasjoner. Hvis ikke, blir fristen utsatt. Det kommer deretter ikke noe forbud mot salg av bruktbiler med forbrenningsmotorer.
Den flamske regjeringen satser på 1 million elbiler innen 2030, og på 100 000 ladepunkter både offentlig og på private områder som alle kan bruke.
Fra 2023 blir det en plikt til rehabilitering for de som kjøper energislukende boliger. Fra 2023 blir det påbudt å bruke hybride varmepumper i nybygde boliger. Fra 2026 vil nybygg ikke kunne kobles til naturgass. Den flamske regjeringen velger med dette et løp der alle boliger innen 2040 skal være energieffektive, ifølge dem selv.