Mer enn tre fjerdedeler av de over 500 milliarder dollar i landbrukssubsidier som årlig gis til landbruksprodusenter verden over, forvrenger først og fremst prisene og kan være skadelig for natur og helse. Dette er hovedkonklusjonen i en ny FN-rapport i forbindelse med starten på FNs toppmøte om biologisk mangfold.
Rapporten fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøprogram (UNEP) oppfordrer til at den økonomiske støtten til matproduksjon ikke reduseres eller avvikles, men brukes på en annen måte.
De tre FN-organisasjonene sier at det internasjonale samfunnet ikke ser ut til å nå FNs tusenårsmål for 2030, og heller ikke klimaavtalene i Paris. Verdensomspennende landbruksstøtte utgjør 15 prosent av den totale verdien av landbruksproduksjon. Innen ti år vil denne mer enn tredobles, til 1.759 milliarder dollar.
For å nå klimamålene i Parisavtalen trengs det en omstilling i støtten, særlig i land med høy inntekt, med fokus på reduksjon av kjøtt- og meieriindustrien. Denne næringen står ifølge FN-organisasjonene for 14,5 prosent av de globale utslippene av klimagasser.
I lavinntektsland bør regjeringene vurdere å allokere støtten til giftige plantevernmidler og gjødsel eller vekst av monokulturer på annen måte.
Den nåværende støtten består stort sett av prisstimulanser, som importtariffer og eksportsubsidier, men også av skattesubsidier knyttet til en spesifikk råvare eller innsatsfaktor.
Rapporten sier at disse tiltakene er ineffektive, forvrenger matprisene, skader menneskers helse, ødelegger miljøet og ofte er urettferdige, hvor store landbruksbedrifter prioriteres fremfor småbønder.
I fjor hadde opptil 811 millioner mennesker globalt kronisk sult, og nesten en av tre mennesker i verden (2,37 milliarder) hadde ikke tilgang til tilstrekkelig mat gjennom hele året. I 2019 hadde cirka tre milliarder mennesker i alle regioner i verden ikke råd til et sunt kosthold, fastslo FNs mat-toppmøte forrige uke.
I rapportene bemerkes det at selv om det meste av landbruksstøtten i dag har negative effekter, støtter omtrent 110 milliarder dollar infrastruktur, forskning og utvikling og kommer den generelle mat- og landbrukssektoren til gode.