I den tyske forbundsdagen har arbeids- og sosialkomiteen godkjent den nye strengere loven om arbeidsforhold i tyske slakterier. Den endelige avstemningen i forbundsdagen er planlagt til neste uke.
Alle fraksjoner unntatt FDP og AfD stemte for forbud mot vikarer i kjøttforedlingsindustrien. I Nederland argumenterer fagforeningen FNV for en tilsvarende tilnærming.
Fremover er bruk av midlertidige kontrakter forbudt i tyske slakterier, og vikararbeid vil kun være begrenset tillatt fra april. Bare på grunnlag av en tariffavtale kan bedrifter håndtere arbeidsbelastningstopper med vikarer. Små bedrifter med færre enn femti ansatte er unntatt fra denne loven, med salgspersonale og praktikanter som unntak.
Den tyske kjøttforeningen (VDF) kritiserer de lovpålagte innstrammingene og anklager politikerne for manglende innsikt. Kjøttindustrien har i flere måneder vært villig til å gi avkall på arbeidskontrakter, men argumenterer for en frivillig ordning. Ifølge foreningen vil forbudet mot vikararbeid føre til problemer, spesielt ved produksjon av sesongbaserte kjøttprodukter.
Det vil også komme en bedre lovgivning for de små regionale slakteriene som formelt er uavhengige kooperativer, men i praksis filialer av store slakterier. Dette vil være slutten på enhver arbeidsdeling og det kooperative samarbeidet mellom kjøttbedrifter, advarer VDF. Dette vil særlig ramme de regionale slakteriene som kun kan eksistere takket være dette samarbeidet.
Også i Nederland ble det tidligere i år iverksatt en undersøkelse av boligforhold, arbeidskontrakter og arbeidsforhold i slakterier etter at det var mange koronatilfeller blant de ansatte der. For å håndtere dette la «Aanjaagteam Bescherming Arbeidsmigranten» under tidligere SP-leder Emile Roemer i oktober frem flere anbefalinger.
Roemer-komiteen oppfordret til bedre regulering. Det må få en slutt på den ukontrollerte veksten av så mange som 14 000 vikarbyråer. John Klijn fra FNV sier han tar av seg hatten for Roemers rapport, men ønsker å gå et skritt videre, fortalte han tidligere til TV-programmet Eén-Vandaag.
"Det Roemer-komiteen har gjort, tar jeg hatten av for. Etter min mening bør alle anbefalinger tas 1-til-1," sier Klijn. Men han mener det ikke gir en reell løsning. "For kjernen av problemet består: nemlig de tusenvis av mennesker i kjøttsektoren som kommer inn som midlertidige vikarer."
"Derfor er jeg også svært begeistret for det forbundskansler Merkel har gjort i Tyskland", forklarer han. Etter flere koronautbrudd i kjøttforedlingsindustrien grep politikken inn i Tyskland. En viktig årsak var fleksibelt arbeid. Folk bodde i store grupper sammen og jobbet i forskjellige bedrifter.
"Nå er det slutt; folk må rett og slett ansettes direkte av slakteriene," oppsummerer Klijn den tyske loven. "Og det har allerede hatt effekt. De største aktørene i kjøttbransjen, som Vion, som også er aktiv i Nederland, har allerede ansatt 3300 personer." FNV-representanten håper at det tyske eksemplet følges i Nederland, og at politikerne også her vil innføre en betydelig begrensning av vikarbyråene.