Verdens handelsorganisasjonens (WTO) toppmøte har riktignok publisert en avsluttende erklæring, men med få konkrete resultater.
Den avsluttende erklæringen forplikter alle land til å “ta skritt for å gjøre landbruksproduksjon og -handel mer forutsigbar, og dermed redusere prisvolatiliteten”. Hvordan dette skal oppnås, skal imidlertid avgjøres senere i WTO på oppfølgingsmøter.
WTOs årsmøte var i utgangspunktet i fare for å mislykkes helt, og måtte utvides med to dager. På et tidspunkt virket det som en rekke krav fra India, som ser seg selv som forkjemper for fattige bønder og fiskere samt utviklingsland, kunne lamme forhandlingene helt, men et kompromiss ble likevel funnet, ifølge handelskilder.
I WTO tas alle beslutninger ved enstemmighet, slik at hvert land i praksis har vetorett. Det var – på grunn av koronapandemien – første gang på tre år at over hundre handelsministre møttes fysisk igjen. Under tidligere president Trump i USA oppnådde WTO lite fordi USA gikk sin egen vei og ikke ønsket å inngå internasjonale avtaler.
Et konkret resultat på landbruksområdet er nå at WTO-landene etter tre år med forhandlinger har blitt enige om å oppheve begrensningene på innkjøp av humanitær matvarehjelp gjennom FNs verdens matvareprogram (WFP).
Det er også besluttet å avskaffe skadelige fiskeristøtter, etter tjue år med forhandlinger. Avtalen om å begrense fiskeristøttene er først den andre multilaterale avtalen i WTOs 27-årige historie, og er langt mer ambisiøs enn den første, som hadde som mål å redusere byråkrati.