De amerikansk-kinesiske handelsforholdene blir en del av valgkampen i USA. I november håper president Trump å bli gjenvalgt til sin andre periode, og må sannsynligvis konkurrere mot den demokratiske senatoren Joe Biden.
Biden sa i et TV-intervju at Trump nærmer seg Kina på feil måte, og at hans enmanns handelskrig mot Kina har skadet amerikansk landbruk og matproduksjon. Han sa at han ikke ville videreføre tollsatser på kinesiske produkter som Trump har innført. President Trump uttalte kort tid etter tiltredelsen at han ville tvinge Beijing til å overholde avtaler som først og fremst skulle være gode for USA.
Før handelskrigen brøt ut, var Kina den største kunden for amerikansk landbrukseksport og kjøpte i gjennomsnitt varer for 21 milliarder dollar årlig. Det amerikanske jordbruksdepartementet USDA anslår at eksporten til Kina i dette regnskapsåret vil være på høyest 13 milliarder dollar.
President Trump presenterte i fjor en egenutarbeidet handelsavtale «fase én» hvor Kina skulle kjøpe amerikanske mat-, landbruks- og fiskeprodukter for 36,6 milliarder dollar dette året. I juni hadde Beijing imidlertid kun importert varer for 8,7 milliarder dollar.
Kina ligger etter på kjøp av produserte varer, energi og tjenester, samt eksport av mat og landbruksprodukter. Det har ikke vært noen diskusjon om en «fase to»-avtale fordi handelsforholdet mellom landene nå har blitt svært kontroversielt.
«Vår matproduksjon er i en resesjon. Landbruket mistet milliarder av dollar som skattebetalerne måtte dekke,» sa Biden. «Vi angriper Kina på feil måte.» Biden uttalte at Kina først vil reformere sin handelspolitikk dersom det eksisterte en bred, internasjonal koalisjon som krevde at Beijing følger verdens handelsregler.
Biden mener at USA sammen med EU må inngå handelsavtaler innen WTO. Bidens kampanje sa at han «kan ta tak i Kina ved å forhandle sammen med våre allierte fra den sterkest mulige posisjonen.»