Av den årlige verdensproduksjonen på 4 milliarder tonn mat går én fjerdedel tapt. Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) kastes omtrent 1,3 milliarder tonn spiselig mat. Ifølge University of Edinburgh er denne andelen enda høyere, og så mye som 44 prosent av landbruksproduksjonen blir aldri konsumert av mennesker.
«Planeten har for øyeblikket omtrent 7,8 milliarder innbyggere, og hver person trenger i gjennomsnitt 1,4 kilo mat,» sier en fersk studie fra det britiske nyhetsbyrået Bloomberg-Green. «Dette betyr at det hvert år trengs rundt 3,7 milliarder tonn mat for å fø hele verdens befolkning.» Samtidig må man unngå å rydde store naturområder for matproduksjon.
«Utviklingsland kaster like mye mat som utviklede land,» erkjenner forskerne. «Bare formen for matsvinn er forskjellig. I rike land skjer mer enn 40 prosent av tapet i butikken og hjemme hos forbrukerne. I fattigere land, der husholdningene kaster mye mindre, oppstår mer enn 40 prosent av tapene mellom innhøsting og levering.
Tall fra Environmental Systems Research Institute (Esri) viser at bare mellom 30 og 50 prosent av mulig produksjon til slutt blir konsumert. Det pekes blant annet på det tapte potensialet ved dårlig utnyttede jordbruksområder som med bedre teknikker og forvaltning per hektar kunne gitt mye mer. Det burde være mulig å nå en årlig matproduksjon på 9 milliarder tonn.
«Ifølge FNs forskning kan 2,2 milliarder hektar nedbrutt tidligere jordbruksland gjenopprettes gjennom ansvarlig bruk av kunstgjødsel og irrigasjon. En del av dette gjenopprettede landet vil bli brukt til gjenskoging, men resten burde årlig kunne produsere omtrent 500 millioner tonn mat,» sier Bloomberg-studien.
«Ikke alle spiselige avlinger er ment for matproduksjon,» tilføyer Bloomberg. «Nesten 600 millioner hektar land brukes til å dyrke avlinger til etanol, som drivstoff til biler. En overgang til elbiler kunne frigjort jordbruksareal til matproduksjon, noe som kunne fø ytterligere 280 millioner mennesker.»
«Dette er selvfølgelig bare teoretiske beregninger. Politikk, økonomi, kultur og handel påvirker også matkjeden. Intet landbrukssystem vil noen gang være optimalt. Men selv med mer realistiske mål finnes det mer enn nok jordbruksareal til å sikre matforsyningen til den voksende verdensbefolkningen.»