Protestaksjonen er felles utlyst av den etablerte bønderorganisasjonen FNSEA og den i år radikalere FRSEA som brøt ut tidligere i år. I sine kunngjøringer snakker begge organisasjoner om blokader rundt Paris og andre byer. De krever strukturelle reformer og bedre økonomiske utsikter, og vender seg mot den «ideologiske fastlåstheten» i den parlamentariske debatten.
Bakgrunnen er lovforslaget fra den høyrekonservative senatoren Duplomb, som skal diskuteres mandag i Assemblée Nationale. Forslaget tar sikte på å lette miljøregelverket og redusere byråkrati for bønder. Ifølge tilhengerne skal dette gi bøndene nytt perspektiv. Motstandere frykter at det vil føre til svekkelse av miljøstandarder.
Debatten om loven har helt stoppet opp i fransk politikk. Venstrepartier har levert over 3.300 endringsforslag som forsinker prosessen. De anklager Duplomb for å organisere en økologisk tilbakegang med sitt forslag. Den franske regjeringen har foreløpig ikke tatt offisiell stilling, men departementer fremhever betydningen av den «økologiske omstillingen».
Resultatet av avstemningene i Assemblée Nationale virker svært usikkert. Noen motstandere har kunngjort at de vil fremme en mistillitsmotjon for å avvise hele lovforslaget umiddelbart. Samtidig pågår det intens bak kulissene-forhandling om mulige kompromisser. Duplomb forsvarer sitt forslag som en nødvendig «nødbrems» for bøndene.
Ved siden av det politiske protesten øker sinnet over opprettholdelsen av forbudet mot bruk av neonicotinoider. Miljøminister Pannier-Runacher har uttalt at hun ønsker å opprettholde dette forbudet. Mange bønder ser imidlertid disse kjemiske midlene som uunnværlige for dyrking av avlingene sine, og krever lemping av miljøreglene i landbruket.
Stemningen på den franske landsbygda har lenge vært anspent. Utbrytningen av den radikale FRSEA reflekterer denne uroen. Tidlig i år lyktes de å erobre flere viktige styreverv i den offisielle organisasjonen ved valg.
Denne gruppen baserer seg på en blanding av økonomiske frustrasjoner og mistillit til elitene. I noen medier blir denne bevegelsen sammenlignet med de gule vestenes protester fra 2018, som også da fikk spontan støtte.
I følge flere kilder øker risikoen for en ukontrollert eskalering. Kombinasjonen av politisk stillstand, økonomisk press og protesterende bønder fører til nervøsitet hos de franske myndighetene. For president Macron truer bondeprotesten med å utvikle seg til et nytt nasjonalt symbol på misnøye.