Det nederlandske forsvarsdepartementet utarbeidet i 2014 planer om å sende et bataljon tungt bevæpnede beredskapssoldater til Øst-Ukraina, der vrakrestene etter det nedskutte malaysiske passasjerflyet MH17 hadde landet.
Soldatene skulle sikre krasjområdet, som med russisk støtte ble kontrollert av ukrainske opprørere. Hovedmålet for operasjonen var å "hjemføre" de 283 omkomne. Blant passasjerene på flyvningen fra Amsterdam til Singapore var nesten to hundre nederlendere.
Også Australia, hvor noen titalls av de ombordværende kom fra, forberedte like etter tragedien 17. juni 2014 en styrke på rundt tusen soldater for å sende til området. Den daværende ukrainske regjeringen var ifølge nederlandske talsmenn informert om disse militære forberedelsene.
Nyheten om forberedelsene av en nederlandsk militæroperasjon har blitt offentliggjort denne uken av både den tidligere og nåværende sjefen for den nederlandske luftmobilbrigaden, den mest beredte delen av det nederlandske forsvaret. Det er første gang forsvarsdepartementet går offentlig ut med detaljer om operasjonen. Ved siden av hjemføringen av ofrene ønsket Nederland også muligens å sikre bevismateriale til etterforskningen. Operasjonen skulle ifølge de to nederlandske generalene gjennomføres i samarbeid med den ukrainske regjeringen.
Forberedelsene til operasjonen startet allerede samme dag som angrepet, søndag 17. juli, da MH17 ble skutt ned med en russisk BUK-rakett i en høyde på over sju kilometer. Trangen til rask inngripen ble i Nederland delvis drevet av at opprørerne som kontrollerte Øst-Ukraina opprinnelig ikke ønsket å samarbeide med nederlandske myndigheter.
Allerede på den andre og tredje dagen etter angrepet rapporterte journalister utførlig at ukrainske opprørere skulle ha skjult eiendeler fra omkomne passasjerer og at likene ble "dumpet i jernbanevogner".
Nederlands statsminister Mark Rutte uttalte straks etter angrepet at den aller første nederlandske prioriteten var å bringe ofrene hjem, deretter skulle gjerningsmennene etterforskes og dømmes, og at etterlatte skulle få tilfredsstillelse. Det er kjent at statsminister Rutte personlig hadde kontakt med den russiske presidenten Putin på det tidspunktet, men innholdet i denne samtalen er hittil ikke blitt offentliggjort.
Nederlandske soldater som den gangen var på øvelse i Portugal, fikk onsdag 20. juli ordre om omgående å returnere, med tanke på en ikke nærmere angitt utenlandsk oppdrag. Det er formelt ikke kjent om russiske myndigheter var informert om de nederlandske og australske militære forberedelsene, men gitt omfanget og den flere dager lange tidsbruken virker det sannsynlig.
Faktum er at de ukrainske opprørerne torsdag 21. juli likevel meldte at de ville overlevere likene, noe som førte til at forberedelsene til en militærekspedisjon i Nederland og Australia ble stanset. Noen dager senere dro bare nederlandske rettsmedisinske eksperter og militærpolitiet til krasjområdet. Samtidig ble det samlet inn rettsmedisinsk bevismateriale som muligens vil bli brukt i rettssaken mot fire mistenkte for angrepet kommende uke.
En av de fire mistenkte er Igor Girkin, en tidligere høy offiser i Russlands militære etterretningstjeneste GRU som på den tiden fungerte som forsvarsminister i Donetsk-republikken, som opprørerne hadde utropt. Sakene vil først bli offentliggjort i nederlandsk domstol neste uke. Det er foreløpig ikke kjent om nederlandske tjenestemenn den gangen rådførte seg med Girkin om transporten av likene til Nederland.