I det flamske parlamentet i Antwerpen og i det belgiske landbruket har diskusjonen om nitrogenproblematikken blusset opp. Etter at en rettslig avgjørelse forrige uke stanset den flamske PAS-registreringen av nitrogenutslipp, må det nå gjennomføres en fullstendig MKB-prosedyre for alle nye aktiviteter.
I Kortessem i Limburg ønsket et kyllingbedrift å bygge et ekstra fjøs for omtrent 80 000 kyllinger. Dette ville medført at bedriften slipper ut 6 850 kilo nitrogen per år. Ifølge dommeren kan ikke den flamske husdyrbrukeren bevise at naturområdet ikke blir ytterligere skadet av utvidelsen.
Ettersom 80 prosent av de belgiske Natura 2000-områdene sliter med for høyt nitrogennivå, har Flandern i flere år brutt Habitatdirektivet. Det var første gang at en belgisk dommer suspenderte en tillatelse alene på grunn av nitrogenargumentet. I det flamske media blir dette allerede omtalt som «nederlandske tilstander».
Den flamske ministeren for økonomi og landbruk, Hilde Crevits (CD&V), uttalte i parlamentets debatt at harde, inngripende tiltak kanskje vil bli nødvendige. Hennes miljøkollega, minister Zuhal Demir (N-VA), sa at myndighetene nå vil være forsiktige med hver (tillatelses)søknad og må gjøre en individuell vurdering av hvert enkelt sak som foreligger.
Fra aktualitetsdebatten ble det også tydelig at belgiske byråkrater i flere år har forsøkt å etablere et tilstrekkelig juridisk grunnlag for PAS-registreringen, og at rettsavgjørelsen ikke kom som en fullstendig overraskelse. Dette har imidlertid ført til kritikk om at regjeringen og departementene ikke har gjort nok de siste årene.
Minister Crevits sa at myndighetene forventer mye (redusering av nitrogen) fra innovative forbedringer, men understreket også at det særlig er i intensivt husdyrhold at det trengs tiltak. Og at det ikke bare handler om «nitrogen i luften», men også om «kjemikalier i jord og drikkevann» og «biodiversitet i landbruket».
De flamske ministrene har nå fått i oppdrag å utarbeide en juridisk vanntett endelig flamsk plan mot nitrogentilførsel. Dette kan få store konsekvenser ikke bare i landbruket, men også i resten av Belgia for ulike støy- og miljøtillatelser og byggeplaner.
For støy- og miljøtillatelser i Belgia er det delt inn i tre soner: rød, oransje og grønn. I røde områder skal miljøulemper stanses og reduseres, og i oransje områder skal de ikke økes. I de grønne sonene må landbruksbedrifter som ønsker å utvide, i en miljøkonsekvensrapport angi hvor mye deres nitrogenutslipp vil øke. Dette skal kontrolleres av uavhengige eksperter.
Kun dersom den forventede nitrogenøkningen holder seg under fem prosent, er det ikke nødvendig med en MKB-rapport. Retten har nå bestemt at det alltid er behov for en undersøkelse, også ved små økninger.