I dag, for tretti år siden, 5. april 1992, begynte beleiringen av Sarajevo. Beleiringen av Bosnias hovedstad skulle til slutt vare i nesten fire år, med over 12 000 sivile drepte som følge. Kampen om byen utgjorde en blodig del av den jugoslaviske borgerkrigen som startet allerede ett år tidligere.
I kjølvannet av oppløsningen av Jugoslavia holdt den bosniske regjeringen en folkeavstemning om uavhengighet 29. februar 1992. Bosnisk-kroater og de overveiende muslimske bosniakene stemte for løsrivelse og oppnådde flertall. Bosnisk-serberne bestemte seg derimot for å boikotte folkeavstemningen og opprettet sin egen republikk, Republika Srpska, støttet av Jugoslavias folkearmé og Serbia under Slobodan Milošević.
Noen dager etter godkjennelsen av folkeavstemningen omringet styrkene under ledelse av Milošević og Mladić den bosniske hovedstaden, og begynte den nesten fire år lange beleiringen. Dette skjedde blant annet med mortérangrep mot sivile mål og snikskyttere som tilfeldig skjøt mot byens innbyggere.
Allerede i året før folkeavstemningen brøt det ut uroligheter mellom bosnisk-kroater og bosniaker på den ene siden, og bosnisk-serbere på den andre. I oktober 1991 uttalte den senere presidenten Radovan Karadžić: «Om få dager vil ikke Sarajevo eksistere mer, og det vil være 500 000 døde.»
I landsbyene og byene som falt i serbiske hender, fant det sted omfattende etniske rensninger. Alle hus eid av ikke-serbere ble brent ned, og beboerne ble enten drept eller satt i konsentrasjonsleirer. På grunn av et begrenset mandat og mangel på vilje i det internasjonale samfunnet til å godkjenne væpnet inngripen, sto FN-styrker i stor grad maktesløse.
Først etter fallet av Srebrenica 11. juli 1995 kom det en endring. 30. august startet NATO luftangrep mot de serbiske styrkene, og mindre enn to måneder senere var konflikten avsluttet og Dayton-fredssamtalene startet.
Estimater over antall drepte i den bosniske krigen ligger vanligvis mellom 100 000 og 110 000. I tillegg flyktet ytterligere 2,2 millioner mennesker som følge av kampene, noe som gjorde den bosniske krigen – til det tidspunktet – til den mest ødeleggende europeiske konflikten siden andre verdenskrig. (Det er nå allerede 5 millioner ukrainere på flukt!)
Kun under beleiringen av Sarajevo falt 8 000 soldater og mer enn 12 000 sivile. Totalt varte beleiringen i 3 år og 9 måneder, tre ganger lengre enn beleiringen av Stalingrad. Det gjør den til den lengste beleiringen av en hovedstad i moderne historie.