Det europeiske publikum har lenge vært vant til å kunne kjøpe ferske tomater, agurker, bær og meloner hele året. De fleste EU-land importerer størstedelen fra Spania, hvor millioner av tonn grønnsaker og frukt dyrkes i hvite plastlandskap som strekker seg over enorme områder i den solsikre, sørlige delen av landet.
Og globalt øker produksjonen i drivhusdyrkingen, viser en ny studie fra Københavns Universitet, som har beregnet den globale omfanget av drivhusdyrking. Den store oppgangen finner imidlertid ikke sted i Europa, men i lav- og mellominntektsland i det globale sør.
Forskerne har brukt en kombinasjon av algoritmer og satellittbilder for å kartlegge hvor mye land som brukes globalt til drivhusdyrking. Det viser seg at drivhusdyrking – enten den foregår i hus eller på åpne jorder dekket med plast – dekker minst 1,3 millioner hektar av jordoverflaten. Det nye tallet er nesten tre ganger høyere enn tidligere anslag.
Produksjonen av drivhusdyrking er spredt over 119 forskjellige land, hvorav Kina står for hele 60,4 % av det totale arealet. På andreplass kommer Spania med 5,6 % og på tredjeplass Italia med 4,1 %. Nederlandsk drivhusdyrking ligger på niende plass med knapt halvannen prosent.
Der store klynget av drivhus i det globale nord oppsto på 1970- og 1980-tallet, oppsto de tjue år senere i det globale sør. Og mens det nå er en viss stagnasjon i det globale nord, fortsetter veksten i land i Asia, Afrika og Mellom- og Sør-Amerika. I dag slipper det globale sør ut hele 2,7 ganger så mye klimagasser som det globale nord.
En viktig medårsak til denne “stansen” i glasstil dyrking i Nederland er de kraftig økte energiprisene. Siden EU-landene bestemte seg for ikke lenger å kjøpe gass og olje fra russiske selskaper, pågår det en omorientering av forretningsstrategier i denne bransjen.