I Warszawa omtales dette som et viktig steg mot forsoning mellom de to landene. Kunngjøringen sees som et skritt mot forsoning mellom Polen og Ukraina, spesielt i lys av den nåværende russiske aggresjonen i regionen. Statsminister Tusk uttalte at «historien ikke lenger må splitte oss».
Volhynia-massakren, også kjent som Volhynia-tragedien, fant sted under andre verdenskrig i årene 1943-1945. I regionen Volhynia, et område som var en del av Polen men som siden 1945 ligger i Vest-Ukraina, ble anslagsvis 50 000 til 100 000 polske sivile drept av opprørsarmeen (UPA).
UPA, en nasjonalistisk milits som kjempet for et uavhengig Ukraina, forsøkte å fordrive den polske befolkningen og etnisk rense området. Polen har karakterisert disse hendelsene som folkemord. Det tyske nazistregimet dannet tidlig på 1940-tallet flere ti-talls såkalte «Ostlegioner» bestående av ulike nasjonalistiske grupper fra tidligere sovjetrepublikker.
Arven etter Volhynia-massakren har i flere tiår ført til spenninger mellom Polen og Ukraina. Polen har lenge krevd anerkjennelse og rettferdighet for ofrene, mens Ukraina i stor grad har pekt på den komplekse historiske konteksten på den tiden. Spørsmålet har komplisert de bilaterale forholdene, særlig i perioder med politisk ustabilitet, både i Polen og i Ukraina.
Forrige uke kunngjorde den polske statsministeren Donald Tusk at det er oppnådd en avtale med Ukraina om utgravinger av polske ofre. Denne beslutningen markerer et betydningsfullt gjennombrudd etter års stillstand. Tusk samarbeidet med president Volodymyr Zelensky og kalte utgravingene et avgjørende skritt for å «lege fortidens sår».
Utgravingene skal finne sted i områder hvor det antas å kunne være massegraver. Begge land har sagt at de vil samarbeide om å identifisere og gravlegge ofrene på nytt. Prosessen koordineres av spesialiserte kommisjoner og historiske institutter fra begge land.