Russland retter angrepene sine ikke lenger bare mot energiforsyning og transportforbindelser, men også mot bedrifter. Ifølge Ukrainas nasjonalbank vil økonomien trolig krympe med 0,4 prosent i år. Tidligere ble det beregnet en vekst på 1,8 prosent.
Utmattet
Ukrainske næringsdrivende betegner 2026 som deres tøffeste krigsår. Bedrifter sliter med mangel på arbeidskraft, uttømte lagre og et krympende marked. Investeringer utsettes eller gjennomføres i mindre steg. Noen virksomheter sprer produksjonen over flere lokasjoner for å begrense konsekvensene av russiske angrep.
Særlig stålindustrien er hardt rammet. Store fabrikker som tilhører Metinvest, ArcelorMittal og Interpipe har stanset produksjonen. Dette skaper mangel på byggestål og andre materialer. Avhengigheten av utenlandske leverandører øker, samtidig som transportkostnader og leveringstider stiger.
Mer import
Importen dekker nå nesten 47 prosent av det ukrainske stålforsyningsbehovet, mot under 23 prosent før den storskala invasjonen. Kina og Tyrkia har blitt viktige leverandører. Mangelen vanskeliggjør byggeprosjekter og øker kostnadene ved gjenoppbygging, rapporterer den ukrainske næringslivsavisen UBN.
Også offentlige finanser er under press. Ukraina utstedte i oktober færre innenlandske statsobligasjoner enn det landet måtte innfri. Samtidig har bedrifter problemer med å få kreditt og forsikringer for krigsskader, ifølge UBN.
IT-vekst
Likevel vokser enkelte sektorer. Eksporten av ukrainske dataservice økte i de første åtte månedene av 2026 med fire prosent til 4,46 milliarder dollar. Denne sektoren står nå for en åttendedel av alle eksportinntekter, opplyser UBN.
Europeisk støtte forblir viktig. Finland har inngått en finansieringsordning på 240 millioner euro med Europakommisjonen. Nederland vil i de kommende tre årene stille 1,2 milliarder euro til disposisjon for ikke-militær hjelp, inkludert energiforsyning, industriell produksjon og gjenoppbygging.
Usikkerhet
For 2027 øker usikkerheten. Ukraina forventer å trenge titalls milliarder euro i tillegg til forsvarsformål. Bedrifter regner med at krigen vil fortsette, mens vestlig finansiering blir stadig viktigere for å holde økonomien og viktige offentlige tjenester oppe.
