NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg viste stor forståelse for invasjonen under sitt besøk hos Tyrkias utenriksminister Mevlut Casuvoglu. "Jeg forstår Tyrkias legitime bekymringer angående de syriske kurderne, men jeg er bekymret for at det tyrkiske offensivet kan undergrave seieren over terrorgruppen IS," sa Stoltenberg.
Stoltenberg frykter at de titusenvis av IS-terrorister som sitter fengslet av de syriske kurderne vil benytte kaoset til å flykte.
NATO befinner seg i en vanskelig situasjon. De europeiske medlemslandene er rasende fordi USAs president Donald Trump tidligere virket å ha gitt tyrkerne grønt lys i Syria, noe han nå trekker tilbake. Samtidig er Tyrkia et viktig NATO-medlem, selv om forholdet til landet har vært anstrengt i det siste. Tyrkia har valgt å kjøpe det russiske luftvernssystemet S-400 i stedet for et amerikansk alternativ.
Som en følge av dette nekter USA nå å levere nye F-35 jagerfly til Tyrkia, selv om de var bestilt. President Trump truer også sin tyrkiske motpart Erdogan med økonomiske og finansielle sanksjoner. Hardbarkede republikanere i amerikansk politikk har tydelig gjort det klart for Trump at han risikerer å gi russisk innflytelse i Europa og Midtøsten.
Det har nå blitt klart ved fronten at russiske enheter har inntatt posisjoner i området mellom den syriske regjeringens hær og de tyrkiske styrkene som rykker fram. Tyrkerne, støttet av syriske opprørere, retter seg mot kurdiske militser. Kurdiske militser velger dermed heller å gi fra seg territorium de har erobret tilbake til russerne og den syriske regjeringens hær, enn å bli ødelagt av tyrkere eller pro-syriske kurdere.
Dette ser ut til å være et geopolitisk maktskifte: Det er ikke lenger USA som er stormakten som kan gripe militært inn i Midtøsten, men den russiske president Putin har tatt denne rollen. Russland har allerede sin egen luftbase i Syria, og en havn ved Middelhavet i det sørøstlige Tyrkia nærmer seg realisering.
I tillegg står NATO ikke lenger kun overfor Russland langs den østlige (polske) og nordøstlige (Østersjøen) grensen, men også langs den sørlige (tyrkiske) kanten av Europa.
Tre dager etter starten på det tyrkiske angrepet mot kurderne i Syria, har allerede 100 000 sivile flyktet, ifølge en FN-rapport. De fleste flykter i biler, busser, lastebiler eller til fots fra grensebyene der kampene pågår og sørover. Mange av dem får tilflukt i skoler og andre bygninger.
De er ikke bare redde for krigshandlingene, men også for mulige overgrep fra de pro-tyrkiske syriske opprørerne som følger tyrkerne. Mange av disse krigerne er ekstreme jihadister som tidligere har begått vold mot ikke-muslimer og andre folkegrupper.