Russland har returnert tre ukrainske marineskip som ble inndratt for et år siden i Kertsjstredet til Ukraina. De tre ukrainske skipene forsøkte den gang å seile gjennom Kertsjstredet fra Svartehavet til Azovhavet. Etter okkupasjonen av Krim kalte Moskva dette sundet for russiske farvann.
Russiske slepebåter trakk de tre ukrainske skipene ut til havs fra en havn på Krim i helgen. Overleveringen skjedde i nøytrale farvann i Svartehavet. Det internasjonale samfunnet hadde gjentatte ganger oppfordret til at skipene skulle frigjøres. De 24 besetningsmedlemmene på skipene ble allerede løslatt tidlig i september. Det skjedde som del av en fangeutveksling mellom Kiev og Moskva.
Tilbakeleveringen av skipene skjer i forkant av et mulig «første» toppmøte mellom Russland og Ukraina. Russland har bekreftet at det 9. desember i Paris blir et toppmøte om konflikten i det østlige Ukraina. Dette blir det første møtet mellom presidentene Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskyj. Frankrike og Tyskland fungerer som meglere.
I det østlige Ukraina opererer russiskstøttede opprørere, og ifølge ubekreftede rapporter også russiske soldater. Opprørerne har erklært en autonom republikk som kun Moskva anerkjenner. Det er også området hvor det malaysiske passasjerflyet MH17 ble skutt ned.
Anneksjonen av Krim og Russlands innflytelse i det østlige Ukraina blir sett av europeiske og atlantiske NATO-land som en utvidelse av Russlands interessesfære mot sør og vest, etter at også områder i Georgia (Abkhasia og Sør-Ossetia), Moldova (Transnistria), Polen og Litauen (Kaliningrad) har blitt russiske ekspansjoner mot vest de siste tiårene.
Det har vært en forsiktig tilnærming mellom Russland og Ukraina den siste tiden. Forrige uke trakk ukrainske styrker og russiskstøttede separatister seg tilbake fra to landsbyer i det østlige Ukraina. Selv om forholdet mellom landene har bedret seg siden valget av den nye ukrainske presidenten Zelenskyj, er det fortsatt ingen enighet.
For en eventuell russisk-ukrainsk avtale om det østlige opprørsområdet må Ukraina uansett bestemme en eller annen form for selvstyre for separatistområdene. Det er stor motstand mot dette i Ukraina. Lokale valg må også holdes.
I konflikten mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og pro-russiske separatister i Øst-Ukraina har snart 13 000 mennesker mistet livet siden 2014. Minsk-fredsavtalene fra 2015 ble aldri gjennomført, men etter valget av Zelenskyj i april i år har det vært fremgang. Det var fangeutvekslingen, og styrkene på begge sider trakk seg også tilbake fra visse sektorer langs frontlinjen.
Den russiskstøttede opprørskrigen i øst, den russiske okkupasjonen og anneksjonen av Krimhalvøya, og nedskytingen av MH17 har også ført til diplomatiske spenninger mellom Russland og EU-landene. Ikke bare EU-landene, men også det internasjonale samfunn har innført økonomiske sanksjoner og finansielle straffetiltak mot Moskva.
Bak kulissene foregår det diplomatisk dialog på forskjellige nivåer, men hittil uten resultater. Flere europeiske ledere argumenterer for at Europa må finne en politisk avtale med Russland på en eller annen måte, og at sanksjonene «ikke kan vare evig».
En eventuell avtale mellom Moskva og Kiev («for å normalisere relasjonene») kan bane vei for at andre europeiske land også kan gjenoppta kontakter med Moskva tilnærmet normale proporsjoner.