En bred allianse av sveitsiske natur- og miljøorganisasjoner, inkludert deler av landbruket, støtter regjeringens forslag, mot en nei-allianse bestående av Sveitsiske bondeorganisasjoner og andre næringsorganisasjoner. Sammenlignet med omkringliggende (EU-)land står det biologiske mangfoldet svakt.
Tilhengere sier at utryddelse av arter er et stort problem som ikke bare truer naturen, men også det menneskelige samfunnet, inkludert landbruk og økonomi. Ifølge dem er de nåværende tiltakene utilstrekkelige for å snu den økologiske krisen i Sveits.
Motstandere, særlig representanter fra landbrukssektoren, uttrykker sterk kritikk av de foreslåtte tiltakene. De hevder at disse er for rigide og urealistiske, noe som kan føre til en alvorlig begrensning av landbruksproduksjonen. Dette vil ha en negativ effekt på matsikkerheten, siden Sveits har begrenset tilgjengelig dyrket mark.
I tillegg frykter de at strengere regler og begrensninger vil føre til høyere kostnader for bønder og svekke konkurranseevnen til sveitsiske produkter på det internasjonale markedet. Mange bønder mener at initiativene legger en uforholdsmessig byrde på dem, og at bedre, mer balanserte løsninger er mulige.
En spesiell gruppe motstandere består av sveitsiske økobønder, som vanligvis arbeider for bærekraftige landbruksmetoder. For eksempel har økobønder i Bern-regionen tatt til orde mot initiativene. Økobøndene påpeker at dagens initiativer kan undergrave deres konkurranseevne uten å oppnå betydelige økologiske gevinster.
I tillegg er det økonomiske argumenter som veier tungt i debatten. Bønder og deres interesseorganisasjoner bekymrer seg for de økonomiske konsekvensene av biologisk mangfold-tiltakene. De peker på de høye kostnadene knyttet til innføringen av strengere regler.
I nylige folkeavstemninger om miljø- og klimaspørsmål i Sveits har velgerne flere ganger tatt stilling. For eksempel stemte sveitserne i juni 2021 nei til "CO2-loven", en viktig del av Sveits’ klimapolitikk som hadde som mål å redusere utslipp av klimagasser. Dette forslaget ble avvist på grunn av bekymringer om den økonomiske påvirkningen, spesielt på landsbygda og middelklassen.
I 2022 stemte sveitserne derimot ja til "Ja zum Klimaschutz"-loven, som innførte nye regler for å redusere utslipp av klimagasser og bidro til å oppfylle internasjonale klimamål.