Forbundsrådet hadde opprinnelig planlagt å redusere landbruksutgiftene med 1,6 % de kommende årene. Dette var en del av en bredere spareoperasjon. Den store besparelsen på 230 millioner franc ble imidlertid reversert.
Spesielt Sveitsiske Bondeunion (SBV) og flere landbruksorganisasjoner har kjempet sterkt for å bevare subsidiene. De argumenterte for at landbrukssektoren har jobbet med et begrenset budsjett i mange år, samtidig som mange kostnader og utgifter er obligatoriske. Ifølge SBV-direktør Martin Rufer er det ikke rettferdig å la bøndene betale for statens budsjettunderskudd.
Motstandere av å øke landbruksutgiftene pekte på det synkende antallet landbruksbedrifter. I løpet av de siste tjue årene har antallet sveitsiske gårdsbruk falt med 30 %. Ifølge kritikere bør budsjettet tilpasses denne utviklingen.
Bevaringen av subsidiene til landbruket har konsekvenser for ulike grupper. For bønder betyr det stabilitet og muligheten til å fortsette å investere i bærekraftige og klimavennlige landbruksmetoder. Forbrukerne kan dermed regne med stabile matpriser og en viss grad av selvforsyning.
Sveits fører en egen landbrukspolitikk som skiller seg fra EUs felles landbrukspolitikk (GLB). I EU legges det hovedsakelig vekt på fri markedsadgang for landbruksprodukter, mens Sveits legger mer vekt på lokal produksjon og strenge miljøregler.
En viktig forskjell mellom sveitsiske og EU-landbruksregler er virkningen på handelsavtaler og miljøkrav. Sveits stiller strengere krav til dyrevelferd og økologisk bærekraft enn mange EU-land. Sveitsiske bønder må muligens etterleve internasjonale handelsregler, mens EU i stor grad beskytter sitt indre marked. Dette kan være en konkurranseulempe for sveitsiske bønder.
Beslutningen om å la landbruksbudsjettet være uendret antyder at Sveits verdsetter sin landbrukssektor høyt. Parlamentet satser med denne avgjørelsen på matsikkerhet, bærekraft og bevaring av tradisjonelle landbruksmetoder.