Målet var å innføre strengere miljøregler som skulle komme naturen og biologisk mangfold til gode. Dette omfatter blant annet strenge forskrifter for landbruk, boligbygging og industri. Politiske partier som De Grønne og venstreorienterte grupper støttet dette initiativet. Tilhengerne hevder at det rike biologiske mangfoldet i landet i økende grad er under press fra urbanisering, intensivt landbruk og infrastrukturprosjekter.
På den annen side sto de sveitsiske bondeorganisasjonene og høyrepartier som Sveitsiske folkeparti (SVP), som var sterke motstandere av forslaget. De advarte også mot mulig tap av arbeidsplasser i landbrukssektoren.
Til slutt viste frykten for økonomiske konsekvenser seg å veie tyngre enn behovet for ekstra miljøbeskyttelse. Initiativet for biologisk mangfold ble avvist med en klar majoritet (mer enn 65 %). I flere kantoner var det overveldende "nei"-stemmer, særlig i landlige områder hvor den landbruksmessige sektoren spiller en stor rolle.
Sveitserne kunne også stemme over foreslåtte reformer i det sveitsiske pensjonssystemet. Den sveitsiske befolkningen eldes raskt, og uten reformer ville det nåværende pensjonssystemet komme under stort press.
Den sveitsiske regjeringen og flere økonomiske eksperter advarte om at uten disse reformene ville pensjonssystemet bli ubetalelig i nær fremtid. De argumenterte for tiltak som økning av pensjonsalderen og en revisjon av pensjonsutbetalingene. Blant annet støttet Liberale Partiet og Kristendemokratene forslaget.
Motstandere, inkludert fagforeninger og venstrepartier, påpekte at økningen av pensjonsalderen særlig ville ramme lavinntektsgrupper som ofte utfører tungt fysisk arbeid og har kortere mulighet til å stå i arbeid. Som med initiativet om biologisk mangfold sa befolkningen med betydelig flertall (63 %) nei til pensjonsreformene. I urbane områder var det større støtte til forslaget, men på nasjonalt nivå ble det ikke gjennomslag.