En svensk ideell organisasjon har på vegne av mer enn 1200 personer reist en kollektiv sak mot Telenor i Norge. Saksøkerne hevder at telekomselskapet delte deres data med de militære myndighetene i Myanmar.
I følge anklagen gjelder det telefondata som etter statskuppet i 2021 ble overført til den militære juntaen. De involverte skal dermed ha blitt sporbare for myndighetene.
Sett i fare
Saksøkerne sier at dette direkte har satt dem i fare. De militære myndighetene skal ha brukt informasjonen til å spore opp angivelige motstandere.
Promotion
I rettssaken fremgår det at deling av disse dataene har bidratt til arrestasjoner, fengsling og til og med henrettelser. Dermed skal telekomselskapet indirekte ha vært involvert i alvorlig undertrykkelse.
Forfølgelse
Konkrete eksempler nevnes i saken. En aktivist hevder at hans data ble brukt ved hans arrestasjon og rettsforfølgning. Også en politiker som senere ble henrettet, nevnes, hvor hans data tidligere skal ha blitt delt.
Saksøkerne krever erstatning på rundt 9000 euro per person. De mener at det norske selskapet er ansvarlig for utilstrekkelig beskyttelse av deres data.
Ingen annen utvei
Telenor har trukket seg ut av Myanmar. Selskapet avsluttet sin virksomhet der i 2022 etter salg av sitt lokale datterselskap.
Selskapet avviser anklagene. Ifølge Telenor var de juridisk forpliktet til å gi data til myndighetene. De hevder også at avslag ville medført store risikoer for lokale ansatte.
Telenor sier at de ikke hadde noe annet valg, og at ansvaret for bruken av dataene ligger hos de myanmarske myndighetene.