Skipet forlot Uruguay i september med over 2 900 storfe bestemt for Tyrkia, med videre transport til Midtøsten. Ved ankomst viste det seg imidlertid at en stor del av papirene ikke stemte. Manglende øremerker, uoverensstemmelser i data eller ufullstendig identifikasjon var blant problemene.
De tyrkiske myndighetene nektet skipet å legge til kai. De oppga at beslutningen utelukkende skyldtes uregelmessigheter i eksportdokumentene. Tyrkia benektet at det dreide seg om ulovlig transport eller smuggling.
De siste årene har store, gamle dyretransportskip ofte blitt nektet adgang til europeiske eller tyrkiske havner på grunn av mangler ved importdokumenter eller last. På grunn av frykt for innførsel av dyresykdommer stilles det strenge krav til innslipp av dyr.
På grunn av det tyrkiske avslaget måtte skipet ligge i flere uker på åpent hav. På grunn av lukten fikk det ikke legge til kai. Fraktskipet kunne verken losse eller seile videre. Dyrene oppholdt seg hele tiden i samme område, mens mannskapet ventet på tillatelse.
Situasjonen førte til bekymring for dyrene om bord. Flere kilder melder at forholdene forverret seg og at dyrevernsorganisasjoner advarte mot stress, utmattelse og utilstrekkelig stell.
Under reisen omkom minst 58 storfe. Årsaken til dødsfallene er fortsatt ukjent. Nesten hundre nyfødte kalver kunne ikke spores av tyrkiske inspektører.
Skipet ble liggende i flere uker synlig utenfor kysten av Tyrkia, uten utsikt til lossing eller videre seilas. Kombinasjonen av ventetid, dokumentasjonsproblemer og dødelighet om bord økte bekymringen blant dyrevelferdsorganisasjoner, som omtaler transporten som uforsvarlig.
Til slutt fikk skipet tillatelse til å dra. Siden dyrene ikke fikk komme inn i Tyrkia, snudde mannskapet og satte kurs mot Sør-Amerika. Hva som vil skje med storfeet, er fortsatt ukjent.