Det var store regionale forskjeller mellom de tyske delstatene. Mens man i Saarland estimerte en gjennomsnittlig leiepris på €99, var leieprisen i de jordbruksmessige områdene som grenser til Nederland betydelig høyere. I Nordrhein-Westfalen var gjennomsnittet €560. I Niedersachsen (€548), Schleswig-Holstein (€479) og Bayern (€415) lå leieprisene også betydelig over det nasjonale gjennomsnittet.
Av totalt 16,6 millioner hektar landbruksjord i Tyskland utgjør omtrent 60 prosent leiejord; 38 prosent eies av bønder. Størsteparten av leieområdene består av dyrket mark (69 prosent), etterfulgt av permanent grasmark (27 prosent) og andre leieområder (4 prosent). Til sistnevnte grupper hører områder med vinmarker, frukttrær, samt planteskoler og drivhus.
Det er også store forskjeller i juridiske former mellom ulike landbruksbedrifter. I fjor var omtrent 85 prosent i Tyskland enkeltpersonforetak, hvorav mer enn halvparten er deltidsbedrifter. En minoritet (12 prosent) var både selskaper og juridiske enheter, inkludert aksjeselskaper og GmbH. Men disse kooperativene forvalter i gjennomsnitt 176 hektar per bedrift, betydelig større enn enkeltforetak med 46 hektar.
Deres markedsposisjon i forhold til mindre bedrifter er også sterk: store bedriftsformer forvalter til sammen rundt 39 prosent av landbruksjorden i Tyskland.
Det finnes flere grunner til at leieprisene stiger: blant annet at landbruksjord generelt blir knappere, men også teknologisk fremgang og sentralisering av bedrifter. Dette fører til mer konkurranse. For eksempel trenger husdyrbruk mer plass for å kunne holde flere dyr.
Verdens naturfond (WWF) kritiserer dette. "Land er et spekulasjonsobjekt," sier Rolf Sommer, leder for landbruk og arealbruk hos WWF Tyskland. Den tyske landbrukssektoren trenger mangfold, men ifølge WWF går EUs landbrukspolitikk i feil retning. I hele EU går 80 prosent av de direkte utbetalingen fra Felles landbrukspolitikk (FLP) til bare 20 prosent av bedriftene.
I fremtiden bør hektarstøtten fjernes, og det må finansieres tjenester av samfunnsmessig betydning som bevaring av biologisk mangfold, beskyttelse av grunnvann, klima og dyrevelferd.