Arbeidsgruppen av anerkjente eksperter kom forrige uke med en mer konkret utarbeidelse av sine tidligere fremlagte forslag, denne gangen inkludert en anbefaling om finansiering. Den nå oppløste tyske «trafikklyskoalisjonen» bestående av SPD, De grønne og FDP hadde bedt om en økonomisk underbygd plan etter at koalisjonen selv ikke klarte å bli enig om finansieringen.
ZKL-kommisjonen oppfordrer til en omfattende omfordeling av finansieringsmuligheter. Den såkalte Borchert2-komiteen foreslår å delfinansiere fornyelsen innen husdyrhold med flere milliarder euro, hovedsakelig ment for oppgradering av fjøs i melkeproduksjon og svinehold. Bare ved større og romsligere fjøs kan politikken for forbedring av dyrevelferd nås.
Til nå har de tyske politiske partiene vært uenige om hvor mye landbruksnæringen selv skal betale, og hvor mye staten skal bidra med. I tillegg er det uenighet om offentlig støtte skal betales gjennom økt inntektsskatt (= alle betaler), via en ny «kjøttskatt» (= kun kjøttspisere) eller gjennom økt merverdiavgift på matvarer (= de som spiser mye betaler mer).
ZKL-kommisjonen anbefaler nå en trinnvis økning i merverdiavgiften på matvarer som den mest logiske ekstra inntektskilden for en føderal subsidie til agri-transisjonen. En kombinasjon med andre finansieringskilder avvises ikke.
Representanter for landbruket er fornøyde med at ekspertene i ZKL-kommisjonen nok en gang har kommet frem til en bredt forankret anbefaling. DBV-visepresident dr. Holger Hennies konstaterer et viktig skifte blant mange bønder: «Vi har gått bort fra 'mot-modus', vi ønsker nå å skape mer pålitelighet sammen.»
Til nå har landbrukspolitikken vært preget av en oppgave- og ansvarsdeling mellom den føderale regjeringen i Berlin og delstatsregjeringene i de 16 tyske delstatene. Disse delstatsregjeringene består av politisk ulike sammensetninger. Dette bidrar til at landbrukspolitikken i Tyskland utvikles tungt og langsomt.
Visepresidenten for Bauernverband ser for seg at den føderale regjeringen har en rolle i gjennomføringen av landbrukstransisjonen: denne må ikke bare fastsette regler, men også konkret engasjere seg, sa han. ZKL-kommisjonen foreslår å revurdere denne ansvarsdelingen mellom Berlin og delstatene.
DBV-sjefen Hennies ser en økning i omsetningsavgift som en god måte å omfordele penger til dyrevelferd på. Men han advarer om at plan- og byggelovgiving først må justeres: bønder og husdyrholdere må vite hva som gjelder for deres eventuelle bygge- eller utvidelsesplaner. «Bedrifter trenger planleggingsikkerhet for sine investeringer.»
Den tyske naturvernforeningen NABU anser den nye enigheten blant ZKL-ekspertene som et viktig signal: Ifølge NABU viser dette at «selv etter de følelsesladde landbruksdebattene de siste månedene kan uenigheter overvinnes».
ZKL-kommisjonen understreker enda mer enn i det tidligere rådet fra 2021 viktigheten av å tilpasse seg europeisk lovgivning, både i det felles landbrukspolitikken og i klima- og miljøregler fra Green Deal. Også de nye EU-reglene for moderne næringsliv bør inkluderes i den nye tyske politikken.
De politiske reaksjonene på sluttrapporten er varierte. Landbruksminister Cem Özdemir (De grønne) roste fremtidskommisjonen som et «viktig forum for en rettferdig interesseavveining», men innrømmet også at han «heller ville ta flere konkrete skritt enn det som var mulig i den tidligere regjeringskonstellasjonen.» Landbruksministeren i delstaten Nedersaksen, Miriam Staudte (De grønne), fremhevet særlig ZKL-forslagene for en omfattende reform av gjødseloven.
Liberale FDP-politikere ser anbefalingene først og fremst som en bekreftelse av deres markedsøkonomiske tilnærming. FDP-ere avviser på nytt måten «småskalaregler skal kompenseres gjennom subsidier», slik CDU-landbruksministre lenge har prøvd å gjøre med bøndene.
SPD er kjent for å foretrekke at agri-subsidiene finansieres gjennom generelle midler (inntektsskatt), mens De grønne heller vil ha «målrettede avgifter» som kjøttskatt eller økt merverdiavgift på mat.
I den kommende valgkampen kan CDU/CSU sin holdning bli avgjørende: dette opposisjonspartiet ligger høyt i meningsmålingene og vil trolig etter 23. februar delta i en ny tysk koalisjonsregjering. Partileder Friedrich Mertz har foreløpig ikke uttalt noen preferanse for hvordan milliardene til subsidiene skal hentes inn.